hits

Småborgeren?

Når du lever i et kapitalistisk samfunn, må du bruke livet ditt i kapitalismens tjeneste, men småborgeren har en spesiell rolle. De har allerede fjernet klassebegrepet, slik at de kan møte deg som en av dem. Når de snakker i din og min interesser, skal det ikke være tvil. De er en av oss.

Problemet er bare, at når småborgeren gir oss en slik følelse, blir det å møte fattigdommen en nedtur. Det å gjenoppdage sin egen fattigdom oppleves ofte som en selvforskyldt forbrytelse. Noen løser dette ved å fremstå som uformelle ledere. De fleste tenker på den kunnskapen de ikke har og heller ikke kan tilegne seg lenger. Livet blir et fengsel, og det er «våre» politikere som har skapt dette.

Dette er heller ikke noe som vi kan bare skyve vekk, for småborgerens roller møter vi over alt. På NAV, i politiet, rettsapparatet, i skolen. Og vi møter dem ikke minst i barnevernet og da fremstår de som våre formyndere. Sier du noe er det politianmeldelse tvert, med påfølgende rettsaker og erstatningskrav som gir et liv i prison. De opptrer som feminister og «metoo» på en gang.

Og nå når fattigmosen utvikler seg, utvikler småborgerne seg. Noen vil si at småborgerne bare gjør jobben sin, og vi må ha forståelse for det, men de har også sin karikere med mulige forfremmelser. Det er blitt mer vanlig å vri på informasjonen, komme med et hav av informasjon som ikke er relevant og umulig å skille fra hverandre for oss som ikke har denne kunnskapen.

Vi som bærer fattigdommen i det kapitalistiske samfunnet må holde kjeft. Vi er ikke den deltakeren lenger som fikk fortalt for 50 år siden. Så når det koker over og du blir til et nettroll i kommentarfeltet, hører vi stadig sterkere ytringer fra småborgerne om at du bør straffes, men skal du glede deg sammen med dem når de leser FN rankingliste over beste land å bo i neste år? De er jo en av oss.

sannhetsministeriet

 

 

Sannhets-mysteriumet...

 

 

 

På 70-tallet lå George Orwell tilgjengelig på nattbordet mitt, og om dagen gikk jeg rundt med Hovedavtalen i baklomma. Denne kombinasjon ga meg et merkelig forhold til ordene sannhet, samarbeid og sannhetsministeriet. Alt ble til sannhets-mysterium.

Det var med dette blikket jeg satte meg inn i Petrodollaren av Henry Kissinger og Nixsons. Bærekonstruksjon i Petrodollaren var jo i hovedsak det samme som i filmen The Godfather. Du skal få et tilbud du ikke kan si nei til.

Klassesamarbeidet i Hovedavtalen fungerte også slik. Vi fikk alltid et tilbud vi ikke kunne si nei til.

Det var med det samme blikket jeg så på TV at Amnesty International hadde fått fredsprisen i 1977, men jeg fikk ikke med meg at Amnesty var de eneste som fikk intervjue arbeiderne ved Ford motor i Brasil. Det var først etter at Naomi Klein avslørte hva som egentlig skjedde, jeg forsto sammenhengen.

Gulf krigen i 1990 ga oss et innblikk i hvordan dette Sannhets-mysteriumet skulle utviklet seg videre. Nayira sto frem på TV og fortalte om Saddams soldater som brøt seg inn på fødeklinikken i Kuwait og ødela kuvøsene, for så å la nyfødte barn dø. Det ga et voldsomt inntrykk. Senere viste det seg at hun var datter av USAs ambassadør i Kuwait og at de hadde satt i sene et Sannhets-mysterium.

Det samme sannhets mysteriet forholdt Colin Powell og Anders Fogh Rasmussen seg til i neste krig i Irak. De visste at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen, men har forsatt ikke funnet noe.

Nesten samtid leste jeg en boken om Engelskmenns kolonialisering av Afrika. I korte trekk handlet den om engelskmenn som kledde seg ut som leopardmenn og som gikk rundt og skapte død i Afrika, med påfølgende fortvilelse og redsel blant de innfødte. De smarte engelskmann tok av seg leoparddraktene og iførte seg smoking og flosshatt, for så å forklare de fortvilte innfødte at fikk de (Engelskmennene) Makta skulle de få slutt på denne død og fordervelsen leopardmennene skapte. De fikk makta, leopardmennene forsvant og Afrika ble kolonialisert.

Senere har vi sett hvordan All Qaida og IS blir til det samme mysteriet.

I Norge har vi f.eks faktisk.no som prøver å avgjøre alle diskusjoner og innspill til noe de har rett til å dømme i, for så stemple hele greia som konspirasjonsteorier, feil, løgn, eller noe som ikke hører hjemme i diskusjon. Det er bare deres mystiske sannheter som er riktig..

Slik blir det nærmest umulig å komme med en ytringer fra et froskeperspektiv. Vi har også fått fakta undersøkelser på arbeidsplasser som prøver gi en saklig grund til oppsigelse for å få fjernet folk de ikke liker, eller få de til å holde kjeft som Olav Gunnar Ballo i Loppa kommune, eller Runar Kjørsvik i Norske Shell, og selvfølgelig bør vi nevne journalistene til globallistene.

I dette Sannhets-mysteriumet hører også tenketanken som Atlantic Council, Civita, Agenda. Det samme gjør alle ombudene, sosionomene....

Inger Bjurstrøm f.eks embedskvinne, advokat og tidligere politiker for sosialdemokratene er i dag likestillings- og diskrimineringsombud og vet hva som er i vår interesse. Alt annet er bare tull og tøys og på nære nippen til å bli ulovlig ytring.

Vi som er henvist til en plass som nyttige idioter har ikke mulighet til å tenke, eller mene noe på egen vegne. Vi blir behandlet som objekter uten rett til å være levende subjekter, og trenger beskyttelse mot oss selv...

Opp mot dette Sannhets-mysteriumet. kommer noen sta peiser som blir stemplet nettroll, men de vet at under broa sitter det store trollet og vil spise oss.. Så hvorfor fikk ikke Hvite Hjelmer fredsprisen i år egentelig?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eliten?

Dersom eliten styre hele den politiske aksen fra Høyre til Venstre... -har vi da demokrati, eller diktatur?

I riktig gamle dager skjedde det meste på kirkebakken. Kristendommen var et slik styringsverktøy. Kjel Magne Bondevik var både politiker og prest. Han snakket om familiens verdier, og om Gud så lenge folk giddet å høre på han.

Slik var det også i arbeidslivet. Også LO var og er et slikt styringsverktøy. Arbeiderne komme med sine ider til overenskomsten, til hovedavtalen og til lønnsoppgjøret og i denne tiden fikk vi den største velstandsutviklingen i Norge. Så var det bare tillitsmenn (styrt fra sentralkomiteen og som valgte seg selv), og til slutt bare godt betalte konsulenter i AP som fikset det slik at alle i media kunne akseptere det.

I dag har feminismen overtatt det mest på venstresiden. feminia betyr kvinne og feminismen kretser rundt kvinnen identitet og kvinner i dette feministiske hjerte lever konstant i en voldelig relasjon til mann, eller menn. Uten å forstå helt hvorfor ble denne feminismen på ett eller annet tidspunkt også noe som gjaldt menn. Problemet er så lenge en normal mann ikke kan identifisere seg med feminismen er det kanskje like greit at konsulenter, eller eksperter forteller oss hva som er en feministisk kvinne og manns interesser.

Civita har allerede startet, og sier følgende. Feminisme er teorien om politisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene. Det er en ideologisk tankeretning som legger til grunn at menn og kvinner skal ha like rettigheter og bli anerkjent som likeverdige individer. Feminismen er opptatt av den historisk skjeve maktfordelingen i samfunnet mellom mann og kvinne, en maktfordeling som både er et kulturelt og et strukturelt fenomen. Analysen omfatter ideer om hva kjønn er, om roller i samfunnet og hvordan den skjeve maktfordelingen mellom kjønnene kan endres.

Høyt hevet over alt dette sitter Kristine Clemet og Marte Gerhardsen og sender sine tanker til de politiske partier og forteller dem på sitt akademiske språk hva de har å gjør. Slik blir det tverrpolitisk, demokrati og diktatur på samme tid, og de oppnår den nødvendige splittelsen mellom kvinner og menn for å holde folk flest nede. For de globale journalistene er kanskje dette helt riktig, og de skriver slik det skal gjøres. Slik ble f.eks Trond Giskes tilnærmelser til kvinner en langt større kriminalsak enn massakren i Libya.

Kristendommen er ikke lenger slik den en gang var, heller ikke medlemskapet i LO. Selv om du er en medlem er du ikke lenger en deltaker. Det samme skjer med feministene. Så snart forskere, eksperter og spesialister overtar blir tankene våre fremmedgjort. Vi kjenner ikke igjen det vi en gang tenkte på, og selv i kommentatorfeltene er det en moderdator som ekskluderer og fremmedgjør.

Nyttige idioter

 

Merk dere navnet. Michael Chertoff. Han hadde ansvar for sikkerheten under president George W. Bush. Nå pensjonert og selger sine dyre konsulenttjenester til Norge. Han er ikke så veldig opptatt av sikkerheten til offentlig bygninger slik riksrevisjonen er, men sier: 
-Jeg tror det mest alvorlige er angrep mot befolkningen som har som formål å undergrave samfunnet. 
Det er slik fascismen arbeider og når vi samtidig vet at H, FrP og AP alltid tenker på de rikeste først og den streketes rett, forstår vi hva han mener med befolkning.
Det er ikke oss, og det er bare en president i hele verden som forteller USA hva han mener om vennskapet deres, -Rodrigo Duterte. Etter at Duterte vokste opp i øyriket hvor USA har satt korrupsjon i system, for så etter at han ble president, kalte han venn, skal Duterte ha svart. 
 Det er et rart vennskap.

Svarene blir ikke helt de samme når presidentene ikke kommer fra folket.


https://www.nrk.no/urix/michael-chertoff_-_-det-mest-alvorlige-er-dataangrep-mot-befolkningen-1.14182735

Frihet for hvem....

 

De på den andre siden av klassekampen kan nyte friheten som en selvfølge, men med sin styringsrett og autoritet knuser de vår frihet allerede første dagen på jobb.

Denne historien til Bjørn og Karen er ikke uvanlig:
Bjørn Larsen vokste opp på Nesset. Det lille som skjedde i hans tilværelse, foregikk lenger inne i fjorden, på ungdomshuset, på butikken og ikke minst på bedehuset der tilreisende emissærer fra israelsmisjon ville frelse dem alle. 
Det siste året hadde Bjørn Larsen hat følge med Karen. De var begge et resultat av frihets-rusen etter krigen og hadde fulgt hverandre gjennom folkeskolen. Nå hadde de ingenting å gjøre annet enn å henge rundt med hverandre langs landeveien og en kveld de gikk slik, sa Karen til Bjorn:
Det er bare fattigdom på Nesset. Skal vi få et bedre liv må vi flytte til byen Bjørn.
Det var enda tidlig vår og det ble sommer før de gjorde noe med det. Bjørn fikk arbeid på verftet, og Karen kom inn på lærerskolen. Nå kunne de leve ut drømmen til Karen om ett bedre liv i byen. Verftet var ikke rare greia. En kran som gikk på tvers over beddingen og en kran som gikk på skinner langs beddingen. Dette var alt som skulle til for å løfte på plass de svære stålseksjonene som ble bygget inne i plate hallen. Når alt var sveist sammen nede i beddingen hadde de skallet til en båt som kunne sjøsettes, for så å utrustes ved kaia. Rundt hele tomta gikk et høyt stålgjerde som fikk det hele til å minne om et fengsel. Også innenfor det store stålgjerdet arbeidet to forskjellige folk. Akkurat som i et fengsel. Et lite fåtall med styringsrett, initiativ og handlefrihet. Resten måtte være lydige og forholde seg til ordrer og regler. Bjørn Larsen følte seg allikevel fri når han fikk tegningene over hva som skulle på plass av pumper og rør, for da var det opp til han å planlegge, skjære ut for flenser i tanktoppen, ta mål, kutte rør, bygge de på plass over og under tanktoppen, for så å være med til alt fungerte. Når alt var ferdig sa han til de andre, med et smil:
? Det ble ikke helt som planlagt, men det ser heller ikke ut som det har blitt slik.
Senere ble alt planlagt ned til minste detalj. Rørene ble prefabrikkert av noen, sveist av andre og han kunne bare stå der å skru de sammen. Dette var langt mer effektivt og det ferdige resultatet, bedre. Derimot forsvant gleden med å skape. Samtidig ble de to forskjellige menneskene på verftet tydeligere. De med styringsrett og handlefrihet ga han ordrer som før, men Bjørn Larsen oppdaget at han ikke lenger hadde noe valg. Han måtte si til seg selv - om og om igjen -: "når det går and for andre å arbeide slik, må det gå and for meg også". Allikevel, denne interne konflikten forandret Bjørn Larsen, uten at han helt kunne forstå hva som egentlig skjedde. Langsomt ble han en mann av få ord som ga sin tilslutning til det meste. Så når Karen kom med skilsmissepapirene en dag, og ba han undertegne, forholdt Bjørn Larsen seg til dette på akkurat samme måten som han forholdt seg til ordrer og regler på verftet. Lydig signerte han papirene som om det vare en ordre, og så var han ferdig med Karen.

AP har styrt dette landet det meste av 1900 tallet. De har kaldt seg arbeiderparti uten å gjøre noe med dette. Er det tilfeldig? Neppe. 
Nå kan EØS-AVTALEN bare trokke på alt som er oppbygd, for loven sier: 
-I tilfelle konflikt skal EØS-avtalen gå foran andre regler om samme forhold. Som kjent kommer det meste av det som er oppbygd i konflikt med EØS. Og hvem var det som presset igjennom EØS-AVTALEN. Jo, nettopp AP og de på den andre siden i klassekampen.

Klassekampen i verden...

Klassekampen handler om motsetning mellom arbeid og kapital. Dette vil forklare 2 ting. Enten blir du krøpling under andres styringsrett, eller så lever du i fattigdom og dør av sult. Dette er og har vert den kapitalistiske løsningen.

I dag blir denne konflikten styrt av Petrodollaren på den ene siden og BRICS-landene på den andre siden. Petrodollaren ble et styringsverktøy på midten av 70-tallet. Det var da Richard Nixon og Henry Kissinger var på vakt i USA , og spesielt Henry Kissinger og hans forhold til Israel, hadde en sterk hånd på rattet og fikk gjennomslag for petrodollaren. Petrodollaren betyr ikke bare at du skal handle med dollar som valuta , men USA ville tilby (beskyttelse). En slik (beskyttelse) er ikke nødvendigvis noe du ber om, men dersom USA og Israel føler sine områder og interesser i verden truet, ville det få konsekvenser. Derfor kom krigen i Irak, den arabiske vår, Libya og Syria-konflikten, og kanskje får vi en krig med iran.
Som et resultat av at andre land følte seg truet fikk vi BRIKS-LANDENE. De er enda svak, men bygger sine allianser og forsvarsystemer. 

De som støtter petrodollaren er land som er bygd opp av det de kaller individuelle frihet/ ansvar og privatkapitalisme. Dette åpner for at noen kan undertrykke mange. Derfor er det promiller av verdens befolkning som sitter med pengene.

BRICS-landene er bygd opp av kollektiv frihet og ansvar og bedrifter er gjerne statlige, styrt av staten.
Forståelsen av en person er forskjellig. Individuell frihet har et du-alistisk menneskebilde og forstår menneske ut fra kropp og sjel. Altså er det Gud som hjelper de rike til rikdom, og de fattige kan putte sine liv i Guds hender
De andre har et mer 3-dimensjonal menneskebilde og ser mennesket som kropp, psyke og fellesskap. Altså, det er fellesskapet som skaper utvikling,.

Anklaget til taushet.

Den evige konflikten mellom Høyresiden og Venstresiden gjør det nesten umulig å avsløre hvordan de sammen og hver for seg undertrykker arbeiderklassen og de fattige her i landet. Derfor må vi sette søkelyset på de redskapene de har skapt, for å undertrykke oss. Etter et langt yrkesliv vet jeg hvordan denne undertrykkelsen funger rundt om på arbeidsplassene i Norge. Du blir holdt nede gjennom styringsretten som henviser deg til ordrer, regler og som tar fra deg alt av handlingsfrihet og gjør de fleste tause. Det er f.eks håpeløst å avslører at du lever i en slik undertrykkelse nå alle sammen snakker om samarbeid rundt deg. Ingen sier sannheten om at dette samarbeidet i virkeligheten er et effektiv undertrykkesesredskap med lange tradisjoner i Norge.

 

Derfor snakker samtlige politiske parti på venstresiden om arbeiderklassen før. De harde 30-åra da du slet og da konfrontasjonene mellom arbeid og kapital hadde et mer fysisk preg. De snakker aldri om denne psykiske undertrykkelsen i dag, for i dag heter alt sammen samarbeid og fellesskap og hvem skulle tro at det er nettopp dette som er baugen?

 

 

Men det stanser ikke der. Når du ender opp som krøpling i yrkeslivet, er det sosionomene som overtar. Sosionomene fungerer på samme måten som det de kalte Stalin prosessen i Øst Europa. De anklager deg, men de trenger ikke å sette deg i fengsel, eller torturere deg. Anklagene holder deg både fanget og torturerer deg hver dag. Du kan til og med bli din egen bøddel av disse anklagene. Ja, hvor mange er det ikke som tar sitt eget liv her i Norge?

 


Samtlige politiske parti på venstresiden og høyresiden deltar i denne undertrykkelsen, men de kaller det samarbeid

Brevet til Clara

Kjære Clara.

Takk for dit brev Clara, men før vi forsetter dette forholdet ønsker jeg at du skal vite noe om meg. Jeg er kanskje ikke er den mannen du tror. Jeg er faktisk en kriminell.  Og ikke en hvem som helst kriminell, men en  voldtektsforbryter.

Det begynte med at jeg plukket opp jenter fra gata, på bussen, fra supermarkedet, tok de med hjem og knullet dem hardt. Senere utviklet dette seg til digre orgier, men alt har sin forklaring, skal jeg si deg. 

I tiden før jeg var 6 år kan jeg huske at jeg fikk en veldig spontan glede av å leke. Dette ble det raskt slutt på etter at jeg begynte å arbeide. En slik spontan glede var det rett og slett ikke plass for på arbeidsplassen. I den første tiden savnet jeg denne gleden, men etter hvert som jeg fikk mer avstand til det hele, forsto jeg raskt at jeg ikke kunne ta med meg gleden inn i den nye verden, og den forsvant.

Siden har jeg ikke tenkt så mye over det. Ikke før jeg ved en tilfeldighet overhørte en samtale mellom 2 gutter som snakket om at de hadde knullet en jente på byen en kveld. Etter dette begynte jeg å svette i hendene og å skjelve i hele kroppen, skal jeg si deg. Jeg var rett og slett i ferd med å bli en annen mann igjen. 

Og det var da jeg begynte å plukke opp disse jentene. Mange av dem hadde jeg ikke øyekontakt med, men tok de bare med hjem og knullet dem. Alt skjedde uten deres viten og vilje, og langsomt forsto jeg at jeg hadde blitt en kriminell.

Anklagene lot ikke vente på seg. Jeg kunne våknet mitt på natten og akkurat i det jeg kom til bevissthet befant jeg meg i en rettssal og hørte dommeren skrike til meg:

  • Er tiltalte skyldig?

  • Nei, sa jeg.

  • Nei?

  • Ja, jeg mener Nei. Jeg er ikke skyldig, og jeg er ikke den mannen du tror. Jeg er en gutt som har mistet den spontane gleden, for jeg måtte arbeide og da jeg overhørte en samtale mellom to gutter som hadde knullet en jente en lørdagskveld begynte jeg å svette i hendene og skjelve over hele kroppen, og.....

  • Slutt med det tullet, sa dommeren. Du er skyldig i voldtekt og blir straffet med 5 års fengsel.

Slik forsatte det. Hver eneste natt ble jeg anklaget og tiltalt, helt til du begynte å sende dine naken bildene Clara, og nå handler alt om deg. Selvfølgelig tillater jeg meg å onanere etter alle de deilige bildene du sender meg, for vi kan jo ikke møtes, og siste gang dommeren skrek til meg mitt på natta, ble jeg fly forbandet, og sa:

        - Det er ur-mann i meg. Hvor lenge skal du og Rockefellers feminister undertrykke ur-mann i meg?

Arbeidslivet etter krigen....

For en arbeidstaker har virkeligheten forandret seg, på i hovedsak 3 forskjellige måter siden krigen. 1.) Arbeiderens forhold til produksjon. 2.) Arbeiderens forhold til bedriftens styringsrett 3.) Arbeiderens forhold til det offentlige.

 

  1. Rett etter krigen hadde de fleste arbeidere en faglig rolle og arbeidet ga dem noe. Da bedriftene ble rasjonalisert og det meste ble prefabrikkert, automatisert, forsvant dette og arbeideren fikk en rolle mer som en robot. Det samme skjedde i primærnæringen der mange arbeidsplasser forsvant og forsvinner å forsvinne.

  2. Dette forandret en arbeiders forhold til styringsretten i bedriften, til ledelsen og han får en helt ny rolle, solidariteten forsvant og han har ikke lenger noe å meddele på egen vegne.

  3. Allerede på 70-tallet hadde myndighetene ? av en eller annen grund forstått denne utviklingen, og uten debatt begynte de å utdanne sosionomer. Mange av disse sosionomene er i dag spredt utover hele landet. Der sitter de og putter anklager i alle offentlige brev. På mange måter fungerer sosionomene som både formyndere og de som stiller med de totalitære sannheten som det er umulig å stille spørsmål ved.

Forandringene av en arbeiders liv under styringsretten er egentlig stor, men det romantiske bilde av rallaren, håndverkeren lever på samme måte som bildet av den lykkelige hora. I virkeligheten selger de kroppen sin alle. Samtidig har ikke arbeideren lenger den politiske beskyttelsen. Venstresiden som var arbeidernes beskyttelse etter krigen, er i dag for feminister og ofte styrt av helt andre interesser som ofte kommer i et motsetningsforhold. Derfor hører en mye om den gamle tiden i 1. mai taler. Ikke om hvorfor unge blir blir krøplinger som havner på NAV og blir NAVere.

Når vi ser denne hensynsløsheten med tidsbegrenset dagpenger i dag, blir det en sjokk melding for dem dette gjelder, og så får de andre forholde seg til sine glansbilder.

   Solidaritet i krig..

Når vi snakker om solidaritet handler det vanligvis om folk som hjelper hverandre.  EN slik solidaritet har vert vanlig bland de undertrykte. De hjelper hverandre mot undertrykkeren, men vi finner situasjoner -som nå- der undertrykkeren hjelper hverandre mot de undertrykte.

For det er neppe solidaritet slik vi kjenner det her i landet som får EU til å bruke dette begrepet nå. Først støtter de USA og Israels fascisme. River ned land som Irak, Afghanistan, Libya og Syria, og når dette skaper flyktninger som rømmer over livsfarlige strekninger så skal de være snille og hjelpe dem. Det virker litt merkelig, og venstresida mener det er en solidaritet å hjelpe dem, men de virker litt rart når Lysbakken riser sørover og står å gråter. Han var selv med på massakren i Libya. Hvor får han tårene fra?

Politikerne bruker flyktningen slik de bruker alle andre mennesker i et råttent spill, for å fremstå som ansvarlig, troverdig og de som har MAKTA på sin side.  

De som betegner seg som ansvarlige i EU sier at Øst europiske land må motta flyktinger, for viss ikke er de usolidarisk, og når Slovakia vil kun ha kristne og ikke muslimer, sier Torbjørn at da er de diskriminerende. På denne måten ser vi hvordan flyktningen hele tiden blir brukt om og om igjen, og når de har skapt disse konfliktene, er det de moderate som hele tiden vinner, for de forteller at de andre bare er UMULIGE.

gammel gris..

... eller   

jeg har blitt en gammel mann, men den unge gutten i meg har overlevd. Denne gutten er jeg stolt av. Han  lekte som andre gutter før han var 18 år, opplevde den spontane gleden av  sammspillet og det å være menneske, - eller mann. Det samme opplevelsen hadde han med jenter. Kanskje den leken, eller den savnet han hsuker best. Ikke kun den spontane gleden, men entusiasmen, kjærligheten og jeg forstår ikke hvor alle kreftene kom fra, men slik var det for jeg opplevde det. Så jeg på en jente jeg likte, eller ville elske og jeg ble beruset i hele kroppen av henne.                 

Da jeg begyndte å arebide var det som om jeg hadde slått av en bryter. Jeg måtte forholde meg til ordrer og regler. I 50 år arbeidet jeg etter andres ordrer og regler, og det var umulig å slå på denne bryteren igjen.

Jeg hadde nesten glemt allt sammen en dag jeg satt på en bar og koste meg med en øl. EN hore kom bort til bordet hvor jeg satt og ville selge kroppen sin. Jeg kunne ikke bare avslå, be henne ryke å reise:
-  Du er faen så pen sa jeg,
Hun så på meg med et vennelig ansikt og sugende øyner, og sa:
- Det er mange som sier det,....., men det gir meg ikke noe.
- Jeg forstår hva du mener,  sa jeg, og tenkte på mine 50 år under andres ordrer og regler.
Nå ønsker jeg å finne tilbake til den gutten jeg en gang var. Derfor skriver jeg til deg som enda har denne gløden i ansiktet. Jeg vil gjerne leke med deg. Leke med dine bryster, kysse din fitte og ikke glemme den gangen også jeg var ung.

Demokrati?

Det er umulig å dokumenter noe som helst når papene forholder seg til offentlighetsloven og interne sanheter som aldri ser dagens lys. Det eneste vi kan forholde oss til, er hvordan vi opplever tilværelsen, og jeg spør meg mange ganger.
Var det
Rockefeller som bakket opp Gro Harlem Brundtland, eller skedde det etter at emissærene stengte dørene til bedehusene? Eller var det et resultat av begge?
Jeg husker kvinnebevegelsen på 70-tallet. Kvinnefronten arbeidet for lik lønn for likt arbeid, men da fruene kom på banen og kalte seg feminister sa ingen av dem at de kom fra Rockefeller, men snakket stolt om Simone de Beauvoir.
Og da emissær-ene slutet å frelse alle, låste døra til bedehus-ene, vendte de seg til venstresiden og snakket fint om solidaritet.
Senere forsvann solidariteten og arbeidarklassen ble undermennesket som trengte formyndere. Alt dette skjedde fort og uten at noen snakket om det, diskuterte det ikke og pampene i LO hadde egentelig ikke rgistert det en gang. Ingen så seg kjent med å tenke på slikt.

Fra nå handlet det om å redde miljøet. Hvordan skal det gå med klimautslippene, sa de. Så begyndte klimauslippene å handle om penger. De måtte bevilge stadig mer penger, men hvor ble det av pengene de bevilget?

Slik forsetter verden. Det blir stadig større distanse mellom dem og oss. Og i 2017 skal de kanskje begynne å dokumentere, mens vi med vår tilværelse blir tilskuere. Er dette demokrti?

Skal vi akseptere virkeligheten passivt?

Den passive aksepten finner vi i det meste. Den kan være vanskelig å få øye på, nesten umulig og selv oppdaget jeg det i en alder av 40 år.

Vi satt i forhandlinger med bedriftsledelsen. Den gule hovedavtalen lå på bordet mellom oss og vi hadde kommet så langt at vi måtte få en avgjørelse, og plutselig forsto jeg noe jeg aldri hadde forstått før, men som skulle få meg til å tenke på en helt annen måte.

Jeg ba om 5 minutter for å konferere med resten av styre, men i stedet for å konferere gikk jeg inn på toalettet og satte meg, og bildet både før og nå ble klarere. 

Klubbmøtene, forventningene, resultatene og den passive aksepten.

Det hadde alltid dreid seg om å få en passiv tilslutning fra de organiserte medlemmene. Et JA, slik som vi trengte nå, for sjefen ville ikke akseptere noe annet enn et JA, og det vi kalte samarbeid fortonet seg plutselig som noe helt annet. I virkeligheten var det et overgrep, og jeg husket alle klubbmøtene jeg hadde vert på helt siden det ble interessant.

På første benk satt de som stilte spørsmål, eller helt bakerst. Det som jeg alltid hadde forstått som kritiske spørsmål, ble til deres drømmer om hvordan det burde være. Dette var drømmer som ikke ville komme videre enn dette å bli nevnt fra første benk, eller helt bakerst. Slike drømmer inneholdt også en stolthet jeg ikke hadde sett før. EN naiv stolthet, og gjerne en kritikk av ledelsen som en kunne le av etterpå at en endelig hadde fått sagt det på klubbmøtet.            

En gang var det en sjel som sto frem og kritiserte forholdene på vaskerom. Han reiste seg, nervøs og sa at det var alt for dårlig og for lite til så mange mann.. Lenger kom han ikke før klubbformann brøt inn og sa:

-Vi skal være glad for at det er talefrihet i Norge Ole, men du må ikke overdrive.

Deretter forsatte han til neste punkt på saklista, og slik ble det til at det for det meste var klubbformann som snakket på klubbmøtene.

Det som ikke hadde vert tydelig før, ble det nå. Klubbmøtene handlet egentlig om å godta. Situasjon kunne ikke forandre seg, og vi i klubben var de som fikk de andre medlemmene som satt der passive og forventningsfulle til å si; -JA. Når møtet var over var deres drøm om noe mer inntekt knust. De hadde tillit til oss.  Vi hadde forhandlet frem en avtale som var i deres interesse, men som de passivt ikke hadde andre muligheter til enn å si JA. Klubbmøtet var stedet hvor drømmene om hvordan du ønsket at virkeligheten skulle være ble knust, for kun et JA var i deres interesse.

 Jeg riste meg fra toalettet og gikk inn til de andre. De hadde diskutert. De så på meg med, tomme ansikter, og jeg sa: 

Det er vel bare å godta tilbudet...

De nikket.

  

Hvem bruker Høyre og Venstresiden?

Noen påstår at velferds-barna startet å bruke Høyre og Venstresiden med Gro Harlem Brundtland. Hun giftet seg med en Høyremann nemlig, men forsatte å være i AP som var venstresiden. Andre mener det startet allerede med Einar Gerhardsen.

 

Uansett handler dette om å skaffe seg nyttige idioter som kan brukes til oppslutning om seg selv. Det er valg til neste år og Velferds-barna kjenner de interne sannhetene. Derfor vet de, mer enn andre, at ved å gjøre kampen mellom høyre og venstresiden så realistisk som mulig vil de fleste tro at..., ja slik er det.

Velferds-barna deltar sjelden i selve kamphandlingene, men er premissleverandører og kan raskt endre fokus ved å tilføre de eksterne sannhetene rike på nødvendigheter, for så å få de presentert i NRK, TV2, VG og Klassekampen. Slik holder de stø kurs, for noe er og må være konstant. USA og Hillary Clinton må alltid presenteres som noe bedre enn Russland og Putin, og med slike og slike og slike og slike og slike fortellinger blir vi alle et folk som må godta å bli manipulert. 

 

Det er allikevel når nødvendigheten av å opprettholde det gammel virkelighetsbildet i svart og hvit, bruken av Høyre og Venstresiden kommer til sin rett.

Venstresidens sympati med de undertrykte er velkjent. Velferds-barna vet det og brukte disse følelsene for alt de er verdt. Derfor ble det mulig å destabilisere  Afrika, for så å sende en flokk flyktninger gjennom Europa og blande de opp med terrorister.

Det startet kanskje da AP og SV ble fortalt at Gadafi var en tulling og at han måtte dø. De massakrerte 80.000 mennesker i Libya for å drepe han, men er det noen som beskylder de for å ha utløst flyktningestrømmen som veltet inn over Europa?  Ingen stilte spørsmål om dette kunne være terrorister blant flyktningene heller. 


For Høyresiden handler det om de rike med selvrespekt, som krever av sine tjenere at de ikke skal ha noen personlige grenser.  Selv når de ligger der som krøplinger etter bruk, er de bare blitt mindre verdt.

Så det var neppe fordi Hagen har dårlig rygg Erna satte igang å sy puter under ræva hans så fort hun ble statsminister, for de som blir krøplinger under Hagens styringsrett, gir hun jamt faen i. 

FrP vet hvordan de skal bruke falsk flagg og gjør det. Det virker som om denne flaggingen tiltrekker seg to typer mennesker. De som nekter å godta at det er slutt på den frie kapitalismen og de som snakker sjefen etter kjeften.

 

Og når du inntar din plass på Venstre eller Høyre side, misser du bilde av klovnen i deg som burde ha vert der og stilt det nødvendige spørsmålet;  - Er det dette som er demokratiet?

Hvordan er det mulig at Norge er i ferd med å bli et fascistisk diktatur?

.

Norge blir mer og mer et fascistisk diktatur, noe som ingen trodde var mulig i et demokratisk land, men hva skjer? Det vi vet er at det foregår en EU tilpasning gjennom EØS avtalen hver dag i Norge, og de kaller det samarbeid i Europa.

MAKTA skaper et skille mellom interne og eksterne sannheter. Ved å bruk offentlighetsloven paragrafer 14 og 23 unndrar de virkeligheten fra ofenligheten, mens de tomme eksterne sannhetene blir sendt ut til det vi tidligere kalte «den frie og uavhengige pressa» men i motsetning til før, lar pressa seg villig bruke. Se på det som blir presentert på NRK, i VG, Dagbladet og Klassekampen. Propaganda, kalte Thorbjørn Jagland dekning av NATO møtet i Warszawa. Det virker som om det er nettopp den militeriseringen vi ser i NATO som styrer EU og nasjonalstater som Norge mot denne totale sentralismen som vi må kalle en slags ny fascisme.

Husk nå, arbeidsfolk er en del av de fire frihetene til EU. Det betyr ikke at de er fri, men at de er gjort til objekter. De fire friheten gjør det fult mulig å bruke dem, og å missbruke dem.
De er rett og slett gulrota til de med styringsrett og handlefrihet, og de uformelle lederne rundt om på arbeidsplassene som snakker missbrukerne etter kjeften, og hva sier tilhengerne til EU til dette. De kaller det samarbeid. Vi må ha mer samarbeid sier de. Det samme sa Benito Mussolini. De som blir brukt, eller missbrukt får stadig mindre råderett over sin egen tilværelse, for deres nye situasjon er at de blir anklaget. Fascismen har lært seg hvordan de starter selvskyldgjøringsmaskinen i den enkelte. Det er denne maskina som får folk til å holde kjeft og som fører de inn i en nådeløs undertykkelse. Alle tankene suges i retning av hva de blir anklaget for og dette blir deres fengsel slik Franc Kafka skriver i brevet til sin far for over 100 år siden. Når disse arbeiderne ender opp som krøpling på NAV, blir de på nytt anklaget. I al enveis kommunikasjon NAV fører med klientene ligger det en dårlig skjult anklage, og hva kan vi stille opp mot dette? Ingen verdens ting. Dette er fascismen satt i bevegelse, men foreløbig kommer den undertrykkelsen best fysisk til uttrykk gjennom barnevernet som går inn å stjeler ungene til folk

Er du anklaget?

En anklage om konspirasjonsteori er nok til at du holder kjeft, men MAKTA er kanskje den største brukeren av slike konspirasjonsteorier. Så hva gjør de, for ikke å bli anklaget?

Svaret er ganske enkelt. De deler opp budskapet i to deler. De lar massemedia ta seg av de eksterne sannhetene. Dette er sannheter som MAKTA ønsker at folk skal vite av forskjellige grunner,  kanskje aller mest, for at den enkelte skal få danne seg et virkelighetsbilde.

De interne sannhetene derimot blir unndratt offentligheten med henvisning til offentlighetsloven paragrafer 14 og 23. Dette gjelder alt fra kommunenes behandling av fritids arealer til dokumenter på toppnivå i regjeringen som får den høyeste sikkerhetsgraderingen 'Strengt hemmelig.

Den gangen venstresiden enda fungerte, presset de MAKTA og mye av dette hemmeligstemplede tullet fra den kalde krigen ble avgradert i 1998, for så  - nå på nytt - å få sikkerhetsgraderingen 'strengt hemmelig igjen.

Med denne bruken av eksterne og interne sannheter oppnår MAKTA sin mulighet til å lage konspirasjonsteorier. Vårt fiendebilde f.eks. Vårt fiendebilde er kanskje det mest dominerende konspirasjonsteorien vi har, og vi lever med den hele livet. Samtidig gjør denne konspirasjonsteorien det helt umulig å oppdage vår største fiende. - MAKTA selv.

Barnetilegg

Til NAV

Den 15.12.2015 fikk jeg beskjed om endring av tidligere innvilgelse av barnetillegg, påstand om feilutbetaling og det henvises til barneloven § 85.

Nå søkte jeg for min datter Karolina personnummer xxxxxxxxxx, men fikk barnetillegg for en gutt. Dette at jeg hadde fått barnetillegg for en gutt, (et helt annet barn og et barn som jeg ikke var far for) var noe jeg ikke forsto, men bel senere gjort oppmerksom på dette, og det ble jeg forklart at jeg hadde gjort alt rett og at det var bare å ta det med ro. Når dette nå dukker opp er det til dels sjokkerende,

Ærlig talt, dette minner ikke lite om Prosessen av Frans Kafka, eller landmåleren i Slottet av samme mann, eller det vi kalte Stalinprosessen, den gangen Norge var fritt og uavhengig. Det Kafka skrev om for over 100 år siden handlet om friske mennesker som de på denne måten installerte en        selvskyldgjøringsmaskin i, ved å henvise til en feil i saksmappa deres, fikk de dem til å tenke på kun dette. Jeg er en syk mann. Jeg har blitt brukt av folk med styringsrett og handlefrihet i dette landet fra jeg var 6 år, og jeg har vert lydig og måttet forholde meg til ordrer og regler hele mitt liv. Dette har ødelagt store deler av min livskvalitet, og nå skal NAV installere en slik selvskyldingsgjørelsesmaskin i meg, for å få meg til å tenke på dette til jeg dør.

Jeg føler meg allerede kriminalisert og har egentlig lite å stille opp. Derfor har jeg helt siden jeg ble kjent med dette prøvd å lete frem dokumentasjon som jeg vedlegger dette brevet. Det første året betalte jeg barnebidrag gjennom Western union, og har lagret de i en konvolutt jeg ikke finner.  Jeg er ikke en kriminell og tar fult avstand fra det offentlige som behandler meg som en kriminell.

Min datter heter Karolina, hun har personnummer XXXXXXXXXXXX adresse Latvia. Derfor sender jeg følgende vedlegg:

 

  1. Avtalen med morgen som ble laget før barnet ble født + oversettelse.
  2. Dokumentasjon på at jeg har betalt det jeg har fått fra NAV til moren.
  3. Søknad om annerkjennelse av farskapet
  4. E-post med moren etter at jeg måtte bryte avtalen fra utbetalingen i januar d.å..

 

Jeg har sendt kopi av søknad om anerkjennelse til moren Nade, men få bare mail om at jeg må komme til Latvia og bevise at jeg er far. Dette at hun ikke sender meg kopi av passet sitt og Karolina sitt pass, ser jeg på som et resultat av den fattigdommen de lever i, eller påvirkning fra den mannen hun er gift med i dag, eller kanskje det er NAV som står bak. Samtidig vet jeg at folk i Latvia ? som alle andre Land ? er redd det Norske barnevernet, men det kan også være fattigdommen de lever i. Etter at Latvia gikk over fra Lat til Euro har fattigdommen blitt veldig ødeleggende. Slikt som fødselsattest tror jeg ikke eksisterer, for jeg har ikke signert noe slikt, men hun fødte Karolina i Doggpils (en by lengst øst) og når jeg henvender meg der får jeg ikke noe svar, og henvender jeg meg til den Norske Ambassaden i Riga, så bare ler de og sier at de leverer ikke ut slikt. Egentlig har jeg ikke krefter til å holde på med dette selv. Etter at jeg måtte bryte avtalen med moren, føler jeg meg ikke lenger velkommen som far, og da får jeg bare gi opp, bare opplever at jeg mister kontakten med min datter på samme måten som jeg mistet kontakten med min sønn. Nå vil jeg sende dette til dere og til NAV internasjonalt, som den siste mulige løsning.

 

 

Den gamle mannen så på den unge jenta, og sa:

Det er faktum at du er en kvinne, og jeg en mann. Du er en attraktiv kvinne. Bildet av deg uttrykker "dette noe" jeg har savner hele mitt liv. "Dette noe" som i all tid har tiltrukket seg mannens blikk.
"Dette noe" har jeg savnet siden min ungdom, for i min ungdom måtte jeg jobbe, men drømmen om "dette noe" holdt meg våken om nettene, fordi jeg visste at andre gutter kunne nyte "dette noe" med kvinnen de med lettet hadde valgt, men da jeg endelig skulle prøve å nyte "dette noe" ble jeg brutalt avvist igjen og igjen.

Og nå er jeg blitt en gammel mann, men tapet av "dette noe" fortsetter å skape drømmer. I mine øyne har du "dette noe", men det er din rett å nekte meg "dette noe", på samme måten som det er din rett å nyte den velstand de har brukt meg og andre for å skape.
Men, bli ikke lei deg du. Jeg vet at dine tanker er farget av MAKTA og den fascistiske kvinnebevegelsen som krever at menn - som meg - skal ha et kvinnesyn - som forteller dem at kvinner er en vare, men at menn ikke er det. Nå er jeg gått ut på dato. Ingen vits i å prøve lenger. Blir bare avvist og jeg er forberedt på å leve med drømmen om "dette noe" til jeg på dødsleie drar mine siste åndedrag.

Fattige jenter i ASIA forstår dette med fattigdom, og går inn i et samspill med menn som har blitt brukt i Norge. De velger å nyte eldre mann, som bygger hus til dem og de kan spise ris sammen med dem. Når disse mennene - som endelig fikk oppleve "dette noe" dør- sitter jenta igjen med et bra hus og hun kan forsette å spise ris.

ggg

 

 

 ø      æ          å

Troll, eller nettroll?

De fleste husker de små bukkene Bruse som måtte over brua for å spise, og der under brua satt trollet. I dag har trollet skapt forskjellige allianser for gjøre det vanskelig for de små bukkene å komme over brua.
Slike allianser finnes over alt. På stortinget samlet trollet alle partiene. Så til tross for at de små bukkene sa NEI til EU to ganger, ble det enighet om EØS og om å massakrere folk i Libya.
Journalistene er et annet kapittel. De forteller kun de eksterne sannhetene om trollet, og da er det selvfølgelig slike sannheter som setter trollet i godt lys, eller de tåkelegger mulighetene for de interne sannhetene og alle hemmelighetene trollet måtte ha. Når de små bukkene blir lei av alle disse drit-pakkene, slenger de dritt tilbake og da blir de kaldt nettroll.
For å fjærene følelsene til de små bukkene, fikk trollet hjelp av feministene, og feministene var ikke i tvil. I første omgang måtte de små bukene ha et kvinnesyn, og skulle de ta seg av barn måtte dette ligge nært opp til et faglig nivå, og nå er det bare et tid-spørsmål før du må ha rekvisisjon til å leve ut et sexliv og å sette barn til verden.
For trollet er opptatt av at de små bukkene er helt gjennomsiktig og kan tankestyres, men ikke alle klarer å leve slik, og her en dag hørte jeg en som sang på den andre siden av gata i BKK.- Æ e sexflykning i Thailand, nyter mus og øl, slik folk i Norge levde før

 

venstresiden

http://www.nrk.no/ytring/troll-i-ord-1.12811706

 

stoltenberg om å ta flykningene til Tyrkis http://www.vg.no/nyheter/utenriks/flyktningkrisen-i-europa/nato-vil-sende-baatflyktninger-tilbake-til-tyrkia/a/23624591/

Skrekkens tilværelse.

 

Tilværelsen er her og nå, fortiden og det som skjer i fremtiden, men vår tilværelse minner stadig mindre om det påståtte velferdssamfunnet.

I vår daglige tilværelse møter vi det gåtefulle. En telefonselger f.eks. Du «bare» snakket hyggelig med han på telefon, men så sender han deg regninger i postkassen på tjenester du verken har bestilt, eller har bruk for. Klager du til forbrukerrådet får du kanskje beskjed om at du først trenger noen til å legge frem saka de. Du har jo ikke forutsettinger til å forstå dette, for din tilværelse på jobb, handler om å forholde seg til ordrer og regler.

På den motsatt siden, av din tilværelse, lever de som har skapt dette klasseskillet. De lever i sin egen tilværelse, har utdannelse og handlefrihet, og uten at det var meningen, endte du opp som et objekt for dem. Til tross for at - skrekkens tilværelse -blir mer og mer uutholdelig, påstår de at de gjør alt det i din interesse.

Den humanistiske iden om at vi er «fri» til å skape vår egen tilværelse og at fellesskapet har ansvaret for å legge til rette for dette, har brutt sammen,

 

 

Hvorfor tar så mange avstand fra høyre og venstresiden?

Historien dokumenterer at høyresiden har prøvd å gi et lite mindretall i samfunnet frihet til eiendom og kapital, mens det store flertallet skulle være treller, arbeidere og undertrykte. Derfor kjempet Høyre mot almen stemmerett for menn og kvinner, frem til1910. Og hva gjør de når stemmeretten blir selvfølgelig for alle... Jo, de nekter det store flertallet å bestemme. Derfor er det fortsatt det store flertallet som må stå å se på at mindretallet bestemmer alt. Og nå eier ikke dette mindretallet kun produksjonsmidlene, men de eier også ordet. De eier debatten, handlefriheten og initiativ. De eier det store flertallet.

Det store flertal får kun ståplass, må være lydig og forholde seg til ordrer og regler og minner stadig mer om roboter.
Så kan en spørre hvordan i huleste er slikt mulig med en aktiv venstreside? Ja, men hvem er så denne venstresiden? Venstresiden består for det meste av middelklasseborgere som i sin profesjon og all sin forståelse har til oppgave å sikre det lille mindretallet et liv i sus og du. Det har de lært på skoler og universiteter. De er ulver i fåreklær. Så dersom vi ser på Aps utvikling etter krigen blir det raskt en studie av et politisk parti, som sammen med LO, har til oppgave å garantere lojal arbeidskraft til et stadig grådigere eierskap.

Når dette skjer uten at MAKTA tar hensyn til det store flertallet biologiske lov om frihet og selvstendighet, fremstår staten som et sint udyr som vil angripe. I en slik situasjon blir høyre og venstresidens egentlige, sanne JEG tydelig.

Det er bare et alternativ til høyre og venstresiden...

De fleste mennesker ønsker seg en verden hvor de kan skille det gode fra det onde. Enten er venstresiden god, eller så er høyresiden det, eller omvendt. I dette «enten ? eller» ligger vår største muligheter, for verken høyresiden, eller venstresiden er ond eller god. De er middelklassefolk, føler seg utvalgt og forstår ikke vår virkelighet.

 

Skal vi stanse denne utviklingen må vi slutte å stemme på dem, for hvordan skal vi ellers bli fri Inga Marte Thorkildsen faglige vurderinger? Eller Erna Solberg som tar fra de fattige og gir til de rike? Vi må kunne stole på egne krefter og bygge sten på sten, slik de alltid har bygd et hus her i landet.

 

Hva er egentlig venstresiden i Norge?

I det offentlige rom fremstår i dag AP, SV og Rødt med en slags eiendomsrett til venstresiden, men hva forstår vi med venstresiden? Venstresiden hadde en gang som mål, - sosial likhet. Derfor utviklet de en solidaritet på arbeids gulvet, som igjen utviklet verktøy i det daglige liv som kunne være med på å nå et mål med sosial likhet. Samtidig valgte de folk fra arbeids gulvet inn i offentlige organer. Derfor fungerte dette den gang, og vi var på vei mot målet, men så skjedde noe rart.

På 70-tallet sto likestilling for kvinner frem. Lik lønn for likt arbeid ble en kampsak, men forsvant raskt til fordel for den feministisk middelklasse forståelse og det er disse som i all hovedsak eier debatten i RØDT i dag.

Inga Marte Thorkildsen fikk fart på barnevernet til Israel misjon. Og barnet til SV snakket ofte om faglige avgjørelser når et barn skal hentes ut av heimen, men når en går igjennom en del konkrete saker, ja så blir en slått av hvordan begrepet faglig avgjørelser blir brukt for å skjule en praksis med offentlige overgrep mot barn og deres foreldre. I slike saker finner vi noe merkelig. SV fremstår som et parti som ønsker at folk skal være gjennomsiktig, og at anklagen skal finne forbrytelsen og ikke omvendt. I utenrikspolitikken anklager de USA for det samme, men er med på å drepe 70.000 mennesker i Libya. Et klart imperialistisk politisk parti.

Med Gro Harlem Brundtland fikk vi lands moderen og velferdssamfunnet, men ble det et velferdssamfunn når fattigdommen vokser og arbeidsledigheten stiger? Nei, velferdssamfunnet ble et dekk-ord. De sosial ulikhetene i Norge vokser og klasseskille blir bare dypere. I dag handler det ikke bare om lønns og arbeidsvilkår på arbeidsplassen. I dag blir det meste som angår deg gjort uten at du er en deltaker, og dette er ikke minst AP ansvarlig for.

Jeg satt her en dag å pratet med en mann fra Belgia. Han kunne fortell om et velferdssamfunn i Belgia som vi i Norge må se langt etter. Så hvor er venstresiden som en gang hadde sosiale ulikheter som mål. I gamle dager oppsummerte de disse politiske partiene med få ord. De tre ulvene i fåreklær.............

Hva er egentlig høyresiden i Norge?

På høyresiden prioriteres det privat initiativ og eiendomsrett som igjen skaper sosiale ulikheter. Derfor viser den tidlig historie en klar sammenheng mellom vern av eiendomsretten til Høyre og stemmeretten. I følge Wikipedia var det kun 7,5 % av befolkningen mellom 1860 til 1870 som kunne stemme her i landet. Først i 1898 kom det alminnelig stemmerett for menn og i 1910 for kvinner, og Høyre var hovedmotstanderen til å gi folk stemmerett.

Derfor blir Høyre ofte sett på som et reaksjonært politisk parti, mens de selv heller bruker ordet konservativ. Allikevel kan en lure på hvor forslag om søndagsåpen butikker og midlertidig ansettelse komme fra om det ikke er reaksjonært. Dette er i alle fall Høyres hjertesaker, og dette til tross for at begge forslagene får en lunken mottakelse i NHO. At slikt som midlertidig ansettelse skaper sosiale ulikheter er det jo ingen tvil om, men fra noen som ønsker å kalle seg verdikonservativ kunne en forvente noe annet.

FrP er parti som i opposisjon kjemper mot skatter og avgifter, men som i posisjon møter seg selv ofte i døra og øker avgiftene til beste for staten. I opposisjon ga de ofte inntrykk av at de var mot EU og EØS, men Siv Jensen har selv gitt EU utvidede fullmakter som betyr noe helt annet. Det er kun motstand mot en voldsom innvandringen som holder dette partiet flytende i dag.

I dag er det liten vits i å kjempe mot stemmeretten. Både menn og kvinner tar det som en selvfølge, ja kanskje litt for selvfølgelig. I dag kan du stemme, men du kan ikke bestemme, og vi lever kanskje i et demokrati der det neppe er flere enn 7,5% av befolkningen som bestemmer

Skal du stemme i 2017?

 

Dersom det allikevel er mindre enn 7,5 % av befolkningen som bestemmer, hva er da vitsen med å stemme i 2017? Alle husker EF/ EU avstemmingen i 72, /94? Til tross for at folk stemte Nei, ble det JA. Og da MAKTA bestemte seg for å bombe Libya, og drepe 70000 mennesker, ordnet de alt på SMS. Så hva er vitsen med å stemme i 2017 når du allikevel ikke kan bestemme?

En av grunnene er din demokratiforståelse. Ved å gå å stemme, gjør du noe aktivt som låser deg til en tro på at du er lojale, lydig og underordner deg MAKTA. På samme tid godtar du at MAKTA dreper 70.000 mennesker i et afrikansk land. Du ligger ikke våken om natta og tenker på den død og lidelse som din stemme var med på å påføre andre mennesker.

Til slutt godtar din demokratiforståelse alt. Hva er vitsen med å ha informasjon om TISAB/ TTIP når du går å stemmer på FrP, eller AP?

En helt vanlig tvangsinnleggelse på psykiatriske?

 

En helt vanlig tvangsinnleggelse på psykiatriske.
6. august 2014 ca kl13.00 hørte jeg en bil utenfor huset hvor jeg bor på Roan. En mann kjører bilen sin til forskjellige punkter på eiendommen og for hver punkt går han ut av bilen og leter etter noe. Jeg iakttar hans merkelige oppførsel, gjennom rutene i døren. Han får øye på meg, kommer opp på trappen foran huset, og sier på dansk:
- Jeg er din fastlege, og lensmannen Helge S ba meg ta kontakt med deg her. Her på denne adressen.
Deretter ber han meg åpne døren, så han kan komme inn å prate, men jeg kjenner han ikke. Dessuten snakker han dansk, så jeg bestemmer meg for ikke å gjøre det, og sier at jeg både ser og hører han godt gjennom døren, men at han kan gi meg legitimasjon. Han kakker i glasset med en walkie-talkie radio og sier at dette er hans LEGITIMASJON.
-Har du hørt om ID-kort?, sa jeg.
Han går rolig bort til bilen og drar ut en bunke ID-kortt, kommer tilbake, og gjentar at han er legen min og at Bjørn S fra Lensmannskontoret har sent han. Nå har Helge blitt til Bjørn, og jeg spør meg, hvem i huleste er denne mannen?

Han legger ett ID-korttet mot ruten og jeg tar bilde av det. Det står Nils Stagegardt på kortet. Samtidig med at jeg tar bilde av kortet, holder han opp det som ligner på en radio og det lyser grønt.
På nytt ber han meg slippe han inn, men hvordan kan jeg slippe inn en fremmed mann som i det ene øyeblikket snakker om at lensmann Helge Skjern har sendt han, for så i neste øyeblikk snakker om at lensmann Bjørn Skjer har sendt han, jeg er redd, og sier:
- Nei.
Nå blir legen forbandet, springer fra det ene hushjørnet til det andre, holder radiosenderen opp mot husveggen og snakker med seg selv. Jeg tar flere bilder av hans merkelige oppførsel og nå føler jeg meg virkelig utrygg.

Prøver å få kontakt med mennesker på telefon, men ingen svarer. Dette synes jeg er veldig rart.

Så kommer en annen bil inn på gårdsplassen og ut av denne bilen kommer en mann i politiuniform, rett opp på trappen og kaller seg lensmann Tor Flaskenes.

Til tross for at han kaller seg både lensmann og er i uniformen nekter jeg å slippe dem inn. ABB brukte slik politiuniform da han skjøt og drepte ungdommene på Utøya, og jeg blir virkelig redd og fortvilet. Jeg skjelver over hele kroppen. Ringer begge mine sønner og legger igjen beskjed i telefonsvarerne deres om hva som er i ferd med å skje med mora deres.

Samtidig hører jeg lensmannen hele tiden ber meg åpne for at de er her for å hjelpe meg, men disse ordene passer ikke til deres oppførsel. Dessuten har jeg alt for mange ganger opplevd at når folk forteller meg, at de skal hjelpe, så er det ofte et overgrep det er snakk om.

Legen behersker seg, bruker denne walkie-talkien sin og sier igjen at de er her for å hjelpe meg og at jeg må slippe dem inn.
Jeg opplever det som om han justerer stemmen og ordene, for å sende det, eller ta det opp på band. Det renner en faen i meg, og sier:

- Jeg vet ka dokker leter etter, men at det har vert folk her å fjernet det før, men at alt de sier nå blir tatt opp på band.

Da går lensmannen helt amok og leter etter noe rundt huset. Kanskje for å knuse ruten i døren, tenker jeg. Legen sier noe til han, og dette får mannen i ABB uniform til å gå opp på altan, og jeg er bare redd... Kanskje vil han knuse glasset i altandøra? Hva har jeg å stille opp mot to sterke karer, hvor den ene har en politiuniform slik ABB brukte?

Samtidig vet jeg at jeg ikke bare kan åpne et vindu og hoppe ut gjennom ruten uten at jeg slår meg ihjel. Legen ser det, og bruker grimaser som forteller at nå er jeg et dyr de har fanget, og som han uten den minste anstrengelse og med den største letthet kan drepe.
Så husker jeg den andre telefonen. Dette numre har jeg ikke brukt på lenge, og ringer min sønn i Trondheim. Han har nettopp våknet. Forstår ingenting av det jeg prøver å fortelle han, men jeg tror endelig han forstår at det er to menn på døren der jeg bor, hvor den ene påstår han er lensmann og den andre lege og at jeg er redd dem, for de prøver å bryte seg inn i boligen. Når jeg kommer tilbake ser jeg at legen står på trappen mens han med ABB uniformen går mot den ene kortveggen og så hører jeg at han slår sund ruten i kjellervinduet og er på vei inn i huset. Han kommer opp kjellertappen, og jeg forteller raskt til min sønn at nå har de brutt seg inn i boligen, og at jeg hører fottrinnene hans opp kjellertrappen, og at døren inn til gangen blir brutt opp.
Raskt springer jeg inn på kjøkkenet, pakker begge telefonene inn i kjøleskapet, for deretter resignert går inn i stuen. Blir stående ved ovnen. Jeg skjelver over hele korpen, og er helt tørr i munnen, men forstår at jeg må møte det som nå kommer. Jeg har ikke valg.
Jeg registeret at mannen i ABB uniform søker gjennom andre rom, og at legen dukker opp i døren inn til stua med en sprøyte som han viser meg med et triumferende glis. Han forsvinner raskt, for så å dukke frem igjen med sprøyten i venstre hånd og en liten glassflaske i høyre. I neste øyeblikk er mannen i ABB uniform inn i stuen, kommer rett mot meg, overfaller meg ved å gripe over hendene mine og krysser dem samtidig som han tvinger håndflaten min oppover, men jeg får vrid av meg brillene og presser meg opp i et hjørne. Hele tiden forklarer mannen i ABB uniform at de er der for å hjelpe meg, mens han klemmer hendene mine så jeg skriker som en gal mens jeg forsøker å vri meg løs, og i et øyeblikk ser jeg legen i døråpningen løfte sprøyten. Mannen med ABB uniformen gnir over pulsåren og jeg skriker og hyler som jeg aldri har gjort før, og så kjenner jeg et stikk og hvor på hjernegrepet fra mannen i ABB uniform løsner, men for å komme tilbake. Igjen kjenner jeg de vrir handa mi til jeg skriker og prøver å komme meg løs, og så hører jeg mannen i ABB uniform sier: Det går ikke. Jeg ser forskrekket på mannen i ABB uniform som har fortalt at han var lensmann Tor Flaskenes, og i min fortvilelse, tenker jeg.
-Prøver han å være lensmann nå?
-Dere kommer her, bryter dere inn i huset og vet ikke en gang navnet mitt. Dere vet ikke at her pågår en etterforskning- Mannen i ABB uniform flirer nervøst, og sier noe om at det er de som etterforsker alt, mens han drar seg selv i ABB uniformen. Legen står å snakker i telefon ute i gangen og rister på hodet. Mannen i ABB uniform får ett rettsuttrykk som skifter til sinne, går ut i gangen sammen med legen. Når de kommer tilbake sier de at jeg har valget mellom å være med frivillig, eller å bli tatt med makt.
Akkurat da husket jeg Vold. Jeg hadde møt denne Vold ute på øyene. Var det ikke Mausundvær, eller var det en av de andre øyene der? Denne Vold hadde startet en butikk med å kjøre hurtigbåt der ute, og i et av tilfellene hadde han avbestilt redningshelikopter, for så å oppsøke pasient og ta han inn i båten sin, for deretter å kjøre ambulanse. Vold er en slags velferds-profitør, tenkte jeg?
Derfor plukket jeg opp hele historien og skrev en blogg om denne Vold. Etter hvert oppdaget jeg stadig mer merkelige ting ved denne mannen, men han hadde et interessant kontakt nett i både psykiatrien og i politiet. Det meste av slekta hans var i politiet, og til min store overraskelse hadde onkelen hans - i polititjeneste - banket opp faren min under krigen oppe i Tromsø. Og så hadde han kontakt med en eller annen sjefpsykiater, hadde øyfolket fortalt. Da jeg var oppe i Selbu i mai fikk jeg fortalt at denne Vold hadde politianmeldt meg, og så forsto jeg sammenhengen. Sto Volds menn rett foran meg nå? Skulle jeg nøytraliseres slik?
Mannen i ABB uniform og en som kalte seg legen min; var de på en eller annen måte i nettverket til Vold? Nei, jeg går ikke med dem frivillig, tenkte jeg (men kunne ikke drømme om hva som skulle komme) og sa høyt:
- Jeg går ikke frivillig en millimeter utenfor huset mens dere er her.
Og så skjedde alt på en gang: , Mannen i ABB uniform ber legen hente ambulansepersonellet som akkurat har ankommet, og når de er inne i stua, gjentar mannen i ABB uniform valgene jeg har. Uten at jeg har rukket å protestere griper mannen i ABB uniformen tak i venstre handa mi, mens den mannlige ambulansepersonellet tar den høyre og så går veien til Namsos psykiatriske, en av deling ved Namsos sykehus.

Hvorfor kommer flyktningene hit?

Til å begynne med fortalte den frie og uavhengige pressa om flyktningene som om det dreide seg om en folkevandring, men etter hvert ble virkelighetsbildet et helt annet. Mange av dem drukner på havet, og når de endelig kommer i land -på de Greske øyer- blir de slått og sparket av Gresk politi, men til tross for dette presser de seg frem gjennom Europa, som jaget dyr.

Ungarns statsminister mener det hele dreide seg om et tysk problem, og statslederne i Warszawa og Praha er alltid langt mer opptatt av silkedressene og gullsmykker sine, enn disse jævla flyktningene. En enslig tysk moder tar i mot dem på perrongen samtidig som hun forbereder sitt folk på at dette vil gjøre noe med tysk økonomi i lang tid, og en svensk statsminister sier: ? Mitt Europa bygger ikke murer, vi hjelper hverandre når nøden er størst.
Allikevel, er det noe som både flyktninger og statsledere har måttet erfare i Europa, ja så er det dette at drømmer og virkelighet er veldig forskjellig.

Her i landet begynte den frie og uavhengige pressa å fortelle om den arabiske våren allerede i 2011. Begrepet VÅR assosierer vil alle med noe som vill sprenger seg frem av nytt liv. Slik som at løvet gror i skog og mark og at pikken står som spett på gamle gubber. Da er det vår. Ikke når at Norge slipper nesten 600 bomber over Libya og dreper 80000 mennesker, eller når de erstatter en demokratiske valgte president i Egypt med en militærjunta og dømmer presidenten til døden.

Til tross for dette forsetter den frie og uavhengige pressa å skape et virkelighetsbilde av det som skjedde som om dette var og er en vår. Kanskje er det noe slikt den Norske forsvarministeren prøver på også når hun både ærefull og stolt forteller om Norges herjinger i Libya, men hun nevner aldri de menneskelige lidelsene og de lemlestede menneskekropper og alle likene som fløt i gatene.

Så hvorfor i herren navn kommer flyktningene hit? Er den arabiske våren blitt et Europeisk problem, og hvorfor holder USA kjeft?

Droner...

 

Dette med droner, er noe nytt og jeg forstår det ikke helt. Det lille jeg forstår, forteller meg at slike droner kan både se, høre, og ikke minst tenke. Deretter drar de en beslutting jeg aldri kan få innsyn i. Samtidig er det lite som tyder på at resonnementet til dronene er som til folk flest.

En dag kom en slik dronene inn i huset mitt. Ikke på vanlig måte selvfølgelig. Nei da, den hadde tatt seg ned gjennom lufterøret til ovns-vifta på kjøkkenet, og de som eide den måtte skrue ned hele vifta, for å få den ut i det fri igjen.

 

Vifta fikk de aldri skikkelig på plass, men etterpå ble jeg sittende der og lure på hva slags interesse har slike droner av meg?
Jeg fant aldri noe svar på dette, og så lenge mitt forhold til droner er uavklart, er det alt annet enn behagelig. Jeg tenker på dette hele tiden, og er på vakt når andre mennesker snakker om droner.

 

Her en dag jeg satt på bussen mellom Roan og Åfjord begynte til og med bussjåføren å snakke om droner, og han var faktisk i stand til å gjengi hele samtalen jeg en dag hadde med Nasja, for han sa til en mann:

- Hun som bodde i huset begynte å snakke med en unge, og jeg trodde jeg skulle le meg ihjel:

- Nå skal vi sitt helt rolig du og jeg Nasja, fortsatte han og han lo rått.

 

Det var akkurat dette jeg sa til Nasja, for vi var begge engstelige. Vi følte hele tiden at vi ikke var alene men at det var noen som så og hørte så oss, og nå ble det tydelig; Denne bussføreren hadde fått dette fortalt av dronen.

 

Etter at jeg kom hjem igjen, fant jeg ikke den deilige roen og det gikk utover nattesøvnen. Jeg ble liggende å tenke på denne dronen hele natta, for jeg kunne ikke forstå hva denne dronene egentlig ville meg og hvorfor sladret den til andre mennesker om det jeg snakker med Nasja om?

Jeg hadde ikke noe svar, annet enn at den ville ha et forhold til meg som jeg stadig missliker.


Det var umulig å sove, reiste meg irritert opp, så jeg ble sittende i sengen, og akkurat i det jeg løftet blikket opp, fikk jeg øye på edderkopp oppe i taket. Det har aldri vert edderkopp i taket på soverommet tidligere og jeg kunne ikke annet enn å le.
- En edderkopp i taket, tenkte jeg og gikk ut på toalettet. Til min store forbauselse oppdaget jeg også en edderkopp i taket på toalettet, og mens jeg satt på toalettet hørte jeg helt tydelige lyder som jeg aldri hadde hørt før. Det var rett og slett ikke naturlige lyder. Slike lyder minte om motor og på nytt kikket jeg opp på denne etterkoppen. Hadde den forflyttet seg?
Jeg gjorde meg raskt ferdig og gikk rolig ned på kjøkkenet, kokte kaffe og på nytt tenkte jeg på denne dronen som jeg hadde fått et ufrivillig forhold til.

- Hvordan skulle jeg forholde meg til en drone som både kunne høre og se og som samtidig studerte meg, gjorde meg til objekt og som ville få en eller annen oppfatning av meg som jeg ikke verken hadde mulighet til å oppdage, eller forstå konsekvensene av. Hva slags avgjørelser ville den ta?

 

Den vill neppe tenke som andre mennesker. Det var helt naturlig om en drone kom til en helt annen konklusjon enn vanlige mennesker, men ville den være aggressiv, og hva slags sjanser hadde jeg da?

Jeg drakk ut kaffen og gikk tilbake til rommet mitt, slukket lyset og la meg til rette for å sove, men jeg lå ikke lenge før jeg hørte de samme lydene som jeg hadde hørt på toalettet. På nytt satte jeg meg opp i sengen, -lyttet. Etter nøyaktig fem minutter hørte jeg det igjen og jeg kikket opp på denne edderkoppen i taket. Den hadde beveget seg, og den gjorde det forsatt, men bevegelsene var merkelig og jeg begynte å lure på om denne lyden kom fra edderkoppens bevegelser.

 

 

 

Les mer i arkivet » Desember 2018 » September 2018 » August 2018