hits

Møtet...

Mandag 22. desember 1993 ankom to menn og en kvinne Kastrup flyplass. De plukket raskt opp koffertene sine fra bagasjebandet, tok noen skritt frem, berørte føleren for fotocellen, og døren ut til avgangshallen føyk opp. Et utall antall forventningsfulle ansikter stirret på dem. De to mennene vek til side, fant noen stoler til høyre for inngangsdøren, og satte seg. Ingen av dem sa noe, ble sittende å stirre på de forventningsfulle menneskene rett foran dem. Kvinnen så forvirret på de to mennene, nølende fant hun en stol og satte seg ved siden av sin mann. Hun sa ikke noe, men så at Bjørn og Sivert hadde festet blikket på en mann ute på gulvet rett foran dem. Mannen stirret ned i gulvet, tok en tur rundt i ring, enda en tur rundt i ring, og grublet på noe. Telefon hans ringte. Mannen flyttet raskt blomsterbuketten over til den andre hånda, tok telefon opp til øre, og sa:
 -Hallo. 
Samtidig som denne mannen snakket i telefonene, styrter en annen frem fra denne forventningsfulle menneske mengden. Han eksploderer i en slags gledesrus, kastet seg rundt halsen til en mann som kom ut i adkomsthallen, kysset han på kinne og virket helt gal.
 Bjørn og Sivert så på hverandre, sa ikke et ord, men begge hadde et ansikt som uttrykte overraskelse. 
Wantana oppdaget en kvinne bak de to mennene. Kvinnen løftet høyre hånd opp, for å skjule gliset hun hadde om munnen, men klarte ikke å dekke øynene. Mannen som sprang frem, så seg tilbake, ble forlegen, sa noe til henne. Gliset forandret seg, ble til et høflig velkommen-til-deg smil og hun retter frem hånda til mannen som hadde kommet. 
Akkurat i det dette var i ferd med å roe seg, styrter en annen mann ut av den forventningsfulle folkemengden. I hånda hadde han et lite dansk flagg. Han var kledd i en slags uniform, og stanset foran en enslig kvinne på vei inn i adkomsthallen. Ikke noe entusiastisk ved henne akkurat. Det stopper ikke mannen. Han omfavner henne. Kvinnen virket alt annet enn glad. Hendene hennes hang rett ned når mannen klemte henne. 
Har hun vert utro, eller gått på kurs for å lære å sette grenser, tenkte Wantana.
 Det var slik hun hadde lært europeiske kvinne å kjenne. De hadde ofte et steinansikt som kunne bety at de ville sette grenser når en mann kom med tilnærmelser, eller at de hadde vert utro. 
I det samme kommer en kvinne og en mann sammen med to gutter på 5, 6 år inn i adkomsthallen. En mann springer frem og omfavner barna. Mannen og kvinnen som barna er i følge med, vinker farvel og forsetter mot utgangen. Klokken oppe i taket nærmer seg elleve. Det merkelige paret står der fortsatt. Mannen står der med den samme gleden, og hun med sitt steinansikt. Noe er galt mellom dem.
 - Han der må være Norsk, sa Bjørn til Sivert, og nikket mot en mann som kom gående alene ut i den store adkomsthallen. 
- Det er jo odelsgutten på Langmyra, brølte Bjørn. I det han reiste seg, snur seg mot Wantana, og sier:
- Det er han dere vi har leita etter. Deretter gikk Bjørn med besluttsomt skritt bort til Tobben, tok tak i handa hans og vente hans oppmerksomhet mot Sivert og Wantana, og så kom Bjørn ruslende tilbake med Tobben på slep. 
-Er det kjentfolk, sa Tobben.
- Ja, sa Sivert rolig og smilte.
- Kor i herrens navn har du holdt hus, sa Bjørn.
- Akkurat det er jeg også usikker på, sa Tobben og flirte.
-Vet du ikke hvor du har vert?
 -Jeg våknet på et mursteins-gulv, ble utspurt av en kvinne og mann, for så å bli sendt til en lege som skulle gi meg den endelig løsning. Hadde det ikke vert for at ho mamma døde, hadde jeg fått den endelige løsning og det ville ha omformet meg til agurk.
 -Hva faen snakker du om? Endelig løsning, som har omformet deg til agurk? 
-Ja, dem sa det, sa Tobben og var plutselig helt alvorlig.
 - Men men .... Hvordan kom du deg hjem, sa Bjørn.
 -Jeg kom meg ikke hjem. Jeg våknet vet kjøkkenbordet på Langmyra. Alene og fjøset var tomt for krøtter. 
Alle lo og Bjørn riste seg, begynte å dra opp skjorta på Tobbens høyre arm. Deretter strøk han sakte med pekefinger opp over handa hans, mens Tobben stirret overrasket på Bjørn, som plutselig stanset og ut-brøt: 
- Velkommen til chip chip klubben.

 På dette tidspunktet hadde de fleste forventningsfulle menneskene forsvunnet fra adkomsthallen og Wantana så opp mot den stor klokka oppe i taket som viste ti på tolv, og sa til Bjørn:
- Skal vi sove i det rommet vi sov sist?
- Ja, vi har ikke så mange andre muligheter, sa Bjørn. 
De reiste seg, gikk rolig gjennom den nesten folketomme adkomsthallen, fortsatte gjennom en smal korridor. 
På vestre siden reklame for utleie av biler og på den andre siden vinduer ut mot en parkeringsplass. 
De kom inn i et større rom med stoler. Noen mennesker hadde lagt seg på gulvet der inne. Wantana gikk mot et hjørne, satte seg på gulvet, og sa: 
- I Thailand sitter, sover og spiser vi på gulvet, og så la hun seg. 
Bjørn Larsen la seg ned ved siden av Wantana. 
Akkurat i det han lukket øynene, dukket de forventningsfulle ansiktene fra ankomsthallen opp for hans indre øye. I neste øyeblikk tenkte han på emissærene som kom til Nesset og ville frelse dem alle. De skapte slike forventninger om en Gud som skulle komme, men Gud kom aldri.
 Det var lenge siden han hadde hørt om slike forventninger nå. 
På et eller annet tidspunkt i hans liv hadde all forventninger forsvunnet. Det forsto han nå. Forventninger hadde han sett i ansiktene til de andre på Nesset også den gang. Sivert, og Ove Dalland. Forventninger var en nødvendig del av deres utvikling den gang.
Tobben var født til å bli bonde og hans forventninger handlet alltid om en gårds kjerring som aldri kom. Gårds kjæringa til Tobben var like utilgjengelig som Gud var for emissærene. Ingen av dem kom. 
Han hadde selv delt forventningene til Karen om et bedre liv i byen. Igjen hørte han liksom stemmen hennes da hun, sa: 
- Vi må flytte til byen, skal vi få et bedre liv Bjørn. Dette hadde hun sagt ofte og like ofte dro han henne inntil seg og kysset henne, og slik vokste kjærligheten frem mellom dem. 
Dette hadde han snakket med Uhrmann om den dagen han skulle hjelpe han å sjøsette båten. Han hadde nevnt både forventningene til emissærene og forventningene til Karen og om et mulig live i byen.
 Urmann var skeptisk. Urmann mente at emissærenes spådommer om at Gud skulle, komme var overtro, og et liv i byen ville ikke bli som dette, hadde han sagt og slo ut med hendene.                                                                                                          En båt i naustet, ei ku i fjøset, og gryta henna mor, er livet hadde han sagt. De lo begge, og med et smil skiltes de.

Forventningene om et bedre liv i byen sammen med Karen ble virkelighet da Karen kom inn på lærerskolen, og han fikk arbeid på verftet. De hadde flyttet sammen på en hybel. 
Nå, 30 år etter, var det mest som de forventningsfulle ansiktene i adkomsthallen på Kastrup vil fortelle han noe fra fortiden, og han prøvde å huske om han hadde sett forventninger i ansiktet til arbeiderne på verftet, men nei.                                     På verftet sto Ove Dallan å siret i veggen og det var alt annet enn et ansikt fult av forventninger han sto der med. Heller ikke kunne han huske å ha sett noe i ansiktet til de andre heller som minnet om forventninger. Og Karen begynte å klage på hvor taus han hadde blitt  straks de hadde flyttet inn på hybelen... Hadde Karen sett en noe... ? Var det derfor hun kom med skilsmisse papirene? 
Dette kunne i så fall bety bare en ting, drømmene og forventningene til Karen hadde fungert på akkurat samme måten som da Eva ga Adam frukt..., 
Bjørn Larsen riste seg brått opp i sittende stilling, som om han hadde oppdaget og forstått. Deretter så han ned på ris kornet under huden på sin høyre han, riste seg og gikk med bestemte skritt ut i adkomsthallen. 


Sivert satte seg på en stol, la ryggen bakover og lukket øynene. Hadde han sett ansiktet hennes i kved? Det samme ansiktsuttrykket. Det kunne ikke vær andre grunner til at dette ansiktet dukket opp igjen nå, og han hadde hørte stemmen og ordene hennes, si:
 - Nå får vi et bedre liv, og han så det selvsikkert smil som glei over hele det deilige ungpike ansiktet hennes. Etterpå hadde de gått etter landeveien, uten å si et ord til hverandre, og nå kunne han til og med huske sine egne tanker når han gikk der ved siden av henne. Hele tiden hadde han lurt på hvordan innholdet i dette brevet kunne gi dem en sik merkelig følelse av at to hadde blitt til en og at de ikke trengte å si noen verdens ting til hverandre. Kanskje hadde dette brevet vert en bekreftelse på velstandsutviklingen som skulle komme? Før de skildres, den kvelden, hadde hun allikevel sagt det som måtte sies:
- Vi har blitt voksne nå. 
Så, kvelden før han riste til byen hadde hun blitt hans inne på brygga, og hele bussturen, inn til byen den søndagen tenkte han på henne og alt det nye som hadde skjedd på kort tid i livet hans. Ansiktet hennes var der hele tiden og sa, at de hadde fått et bedre liv og at de hadde blitt voksne nå. Han var sikker på at det var dette som lyste opp kroppen hennes da han dro av henne alle klærne inne på brygga kvelden i forveien.
På verftet ble alt dette fortrengt av dressørene, som så på han med steinansikt og sa: 
- Bli voksen gutt. Først nå oppdaget han at dressørene hadde brukt det stikk motsatte budskapet av det hun gjorde. Der hun hadde sagt at de hadde blitt voksne, var budskapet fra dressørene at han måtte bli voksen. Det var som om dressørene hadde revet han ut av armene hennes, for så å forme han til en tilværelse som ikke hadde plass for henne. En krøpling tilværelse, for dette var ikke bare noe som skjedde de 8 timene han arbeidet på verftet, men steinansiktene deres ble med han hjem og tok hennes plass. De dukket ofte opp om kveldene når han skulle sove. De rev og slet i han og gjorde han lys våken til langt på natt. Det var umulig å sove, og verst var den ekle følelsen etter at de tystet på han. De minnet ikke lite om nazistene i historiene til gamle kara som ofte snakket om krigens dager. Det verste var når disse ble forfremmet til formenn, eller tillitsmenn, for da måtte han offisielt forholde seg til deres ordrer og regler. Hadde han ikke stukket av fra verftet da han oppdaget chipen på sin høyre hand, ville han aldri ha oppdaget at han ufrivillig hadde blitt revet ut av hennes verden, og plassert i denne krøpling tilværelsen sammen med dressørene. Det var først etter at han fant de nakne bildene av Nina at han husket henne igjen, og det var disse bildene som utløste det vanvittige ønske om å leve et liv han til nå ikke hadde levd da han oppdaget at Sagbuen hadde kurs rett opp i fjæresteinene. Da ble tanken på at han kanskje ville bli spylt overbord, om han forsøkte å ta seg over dekket, uinteressant. Han ville leve og det gjorde han forbandet å tenke på å stå der som tilskuer til sin egen begravelse. Derfor hoppet han ut på dekket, uten andres styringsrett over seg, og da han endelig klarte å forandre kurs, var stemmen hennes der igjen.
- Nå har vi bit voksne. -Nå får vi et bedre liv. 
Det var som om han var på vei tilbake til henne nå, for i adkomsthallen på Kastrup denne kvelden, hadde hun hat akkurat det samme ansiktsuttrykket som da hun så på han den kvelden han fortalte henne at han hadde fått brev om fast ansettelse på verftet. 
Sivert følte seg lys våken, så ned på ris-kornet under huden på sin høyre arm, riste seg og gikk ut i adkomsthallen. 


Bjørn gikk rett ned på toalettet og for første gang i sitt liv forsto han hva syndefallet egentlig handlet om. Kunnskap...Hadde svinet vert her nå ville det bli skandale på toalettet på Kastrup, tenkte Bjørn og slo knyttneven i veggen. Smell utløste et ekko i hele toalettet. Han hatet Karen som han aldri tidligere kunne forstille seg. Den nye oppdagelsen hadde gjort det mulig å se det som for han var umulig å se under plikta og styringsretten på verftet.                                                                                    Under plikta og  styringsretten var han hjernedød, mens hun tilegnet seg kunnskap. Kunnskap brukte hun til å unytte han på samme måte som verftet. Kunnskapen brukte hun til å styre tankene hans, og han hadde ikke forstått dette før i kveld, men nå husket han alt. Etter ett år på lærerskolen, hørte han ofte hun snakket om å lytte til andre, men hun avbrøt han hele tiden, for hun hadde noe å fortelle som var mye viktigere. Etter 2 år på lærerskolen snakket hun fortsatt pent om å lytte til andre, men nå hadde hun også fått det for seg at hun måtte skille mellom det å ta avgjørelser alene, eller sammen med han. Hun lyttet kun til seg selv og tok alle avgjørelser alene. Etter noen år på verftet hadde han forstått hva det ville si å leve under andres styringsrett og han prøvde å snakke med henne om dette, men fikk til svar at hun kunne ikke hjelpe han med slikt.      I hele denne tiden hadde Karen beholde alt, til og med forventningene var selvfølgelig for henne, og hun hadde utviklet seg? Han hatet henne, alt sammen hatet han og trykte på knappen til klossete som for å  spyle ut faenskapet...

Ute i adkomsthallen ble Sivert stående å se på den tomme plassen der han hadde sett henne stå. Hadde han ikke begynt på verftet den gangen, ville han ha vert et menneske han også. Det å leve under andres styringsrett handlet ikke om å leve, men å eksistere. Det var en krøpling tilværelse og det var sterkt å oppleve at andre mennesker hadde funksjoner han selv hadde mistet, og midt blant dem hadde han sett ansiktsuttrykket hennes. Han orket ikke å se på denne tomheten lenger. Det rare var at han ikke savnet det som hadde blitt borte. Han hadde levd i 30 år uten å tenke på at han manglet forventninger. Det kunne være mer. Mye mer. Han stirret ned på det lille risskornet under huden. Uhrmann var noe som kom innenfra, hadde skipperen sagt .... Han spiste langsomt, prøvde å forstå.

Får du ikke sove Sivert, sa Björn. ?

Nei, det er like godt å sove på flyet nedover i morgen. ?

Det var ikke derfor jeg ikke fikk sove, sa Bjørn og satte seg på benken ved siden av han.

Egentlig var det ikke derfor jeg ikke fikk sove heller, sa Sivert

Jeg ble liggende å tenke på de forventningsfulle ansiktene i adkomsthallen jeg, sa Bjørn.

 Akkurat det samme som meg, smilte Sivert og forsatte.. På en eller annen måte koblet jeg forventningene i disse ansiktene til det katastrofale valget jeg gjorde ved å begynne på verftet.

 Akkurat det samme som meg, sa Björn, men jeg valgte ikke. Jeg ble forført av svinet om et bedre liv i byen, men oppdaget dette først i kveld.

 Egentlig valgte jeg ikke jeg heller, sa Sivert, men jeg oppdaget i kveld hva som foregikk den gangen.

Du vet, ute i havet fortalte maskinisten om x-dama si. Hun arebidet med interne og eksterne sannheter hun, og mens mine forvendtninger om et bedre liv forsvant på verftet, ble det laget et bilde av slike eksterne sannheter. Disse eksterne sannhetene fikk meg til å tro at det var kun livet på verftet som var rett å leve, sa Sivert, og forsatte mer resignert, og nå forstår jeg at livet på verftet hadde tatt fra meg forventningene. Jeg hadde ikke mulighet å velge. Jeg måtte ha mat for å leve.

Karen skilte seg etter at hun oppdaget at hun hadde tatt meg med i syndefallet hun, sa Björn, og det rare er at slike opplevelser som dette gjør meg aldri ferdig med henne.

- Det er umulig å skru klokka tilbake nå, sa Sivert.

- Ja, det er umulig å skru noe tilbake nå, sa Bjørn

''''''''''''''

I det samme chip klubben ankom hotell Nanna i Bangkok, ble Tobben stående mitt på gulvet i resepsjon. Det var jenter over alt, og Bjørn hadde sagt at dette var jenter som kom for å bli valgt. Her vil det bli vanskelig å velge, tenkte Tobben, og husket i det samme bestefaren ord.-For deg som er odelsgutt er det ikke noe problem med gårdskjæring. Når den tiden kommer. De vil komme til Langmyra, men jeg vil si til deg som jeg sa til far din. Du skal velge bare ei av dem. Han var liten gutt, forsto ikke hva bestefaren snakket om, og nå... Bestefaren kunne ikke forutse at tiden ville forandre seg, og at ingen jenter ville komme til Langmyra. Alle jenter utdannet seg, ble faglig og med denne faglige forståelsen utdannelsen ga dem, reduserte de han til et objekt. Kontordama hadde sittet med sine interne sannheter, godt skjult bak kontorpulten i stålkonstruksjon, samtidig som hun anklaget han for macho-kulturen, og sa at hun skulle hjelpe han ved å gi han et helsetilbud, Norge var alene om i hele verden.-Ikke hør på den fitte-kjæringa, hadde Anna sagt og forklart han at han ville bli en agurk om han fikk denne hjelpen kontordama ville gi han. Hadde det ikke vert for morens død og søstrenes hjelp, vil han aldri opplevd å se jenter som kom for å bli valgt slik bestefaren hadde snakket om. Søstrene var de eneste som forsto han. De hadde vokst opp på Langmyra sammen med han og sett, og hørt om gårdskjæringa som skulle komme, men som aldri kom. Det var nok derfor de kjøpte billett til han også. Han fikk den ved frokostbordet før de skulle ta avskjed med moren. Etter frokosten hadde han hjulpet dem med å få den gamle benken ned fra loven. Det var denne benken moren hadde sittet på da faren valgte henne. De hadde plassert den mellom fjøset og stua, akkurat der den hadde stått den gangen faren hadde gjort sitt valg. Deretter hadde de plassert båren med moren oppe på benken, og tatt masse bilder, før de løftet henne inn i bilen som skulle ta henne vekk fra Langmyra for siste gang. Nå var det kun minutter før han selv skulle velge, og han slet med en helt spesiell følelse i hele kroppen. Det var som om han ikke ønsket at andre skulle være tilstede når han så på jentene. Kanskje var ryggsekken fra moralistene tyngre enn han var klar over? Det var rett og slett ekkelt å stå slik med fult av folk rundt seg og nyte opplevelsen av ungjentene som kom for å bli valgt. Tobben fikk lyst til å gjemme seg, og tenkte på faren og bestefaren som var langt yngre den gangen de gjorde sine valg. De hadde sikkert stått trygt bak kjøkkengardina på Langmyra mens de hemningsløst kunne nyte denne helt spesielle følelsen.-Du må sjekke inn Tobben, hørte han Bjørn si like ved siden av seg.Tobben reagerte som om han var tatt på fersk gjerning, men samlet seg og tenkte. Bjørn er ikke slik. - Er det uhøflig å velge en av dem, sa Tobben og nikker mot bordet med fult av jenter. - Nei så lenge du er høflig vil de ønske deg velkommen, sa Bjørn med et smil. Tobben nikket, smilte tilbake til Bjørn, gjorde seg ferdig i resepsjon og fikk bagen båret opp på rommet. Så gikk han ut igjen, låste døren, og tenkte. - Neste gang jeg åpner denne døren ville det være sammen med henne jeg har valgt. Tobben stanset ikke ved bordet der jentene satt i resepsjon. Han gikk ut gjennom døren, fortsatte et kvartal nedover gaten, og den deilige følelsen av å være mann, fulgte han. Dette var egentlig uvirkelig å gå her å vite at alle jentene ville si; ja til han, om han valgte en.Han hadde ikke gått mer enn 50 meter, før han stanset brått og tenkte; - hun. Hun var en nydelig Thai-jente. Ung, pen og en jente han skulle ha møtt i sin ungdom, for siden og bygd en familie sammen med på Langmyra. Hun hadde allerede sett at han var farang og sendte han et smil og han sendte et tilfreds smilte tilbake. - How are you, sa hun - I am fine, sa han og smilte tilfreds. Hun grep handa hans, kikket han granskende inn i øynene, og sa: - You need woman, sier. - Yes, you are raight, sa han og kjente samtidig en rar følelse av at det var hun som var i ferd med å velge han, og tenkte at noe slikt ville ødelegge opplevelsen av å være mann. Derfor rev han seg løs, og fortsatte nedover gata. Han hadde tid nok og måtte finne en jente som han kunne bruke til å finne tilbake den mannen som han hadde vokst opp som, men som utviklingen i Norge hadde fortrengt. Neste gang han så en jente som hadde den samme virkningen på han, stanset han og diskret nøt synet av henne. En deilig ungpike. Akkurat i den alder hun skulle være den gangen han forventet at hun skulle komme til Langmyra gård. Ansikt var rammet inn av svart langt hår som hang rett ned på skuldrene og dekket den hvite blusen over skuldrene. Blusen blottet maven og ga et fantastisk rom ovenfor den trange shortsen. Lårene var akkurat slik de skulle være og hun var i virkeligheten en jente som utløste følelser i han som det var vanskelig å kontrollere, og han tok et par skritt nærmere, og sa: - Maybe you want go whit me babbe. - Where we go, sa hun og grep handa hans. Hun spurte hvor de skulle gå og han følte at dette var et tegn på at hun var den rette. Uten et ord, grep han handa hennes og de begynte å gå mot hotellet. Akkurat i det han låste døra bak dem, rev hun av seg klærne oventil og brystene hennes stirret spørrende på han, som om de sa: - Hva blir det med deg? Noe av denne deilige følelsen han hadde hatt da han valgte henne forsvant, og han følte at han aldri ville sitte ved kjøkkenbordet på Langmyra og fortelle sine barn, hvorfor han valgte ho mor.-I've never done this before, sa han. -No problem, sa hun og drar av seg nedentil. Han torde ikke å se på henne, for det han hadde sett fikk han til å skjelve over hele kroppen. Tobben satte seg på sengen, stirret ned i gulvet og først da han hørte lyden av rendene vann kunne han slappe av, men kjente den samme redselen når vannet stanset igjen. Kanskje klarte han det ikke? Han visste ikke hva han skulle gjør og da han følte hun satte seg ved siden av han, hørte han seg selv si:-My dad and grandfather left me believing that there would be many girls I could choose to myer farm, but no... -What are you talking about ? I am your gift, sa hun.-I do not know what to do, sa han -No problem hony, sa hun og bøyde seg ned og kysset han på kinnet samtidig som det våte håret klistret seg til kinnet hans, rørte hun ved buksene hans. Han følte seg helt stiv i hele kroppen da hun dro av han jeansen, men løftet seg opp så den kunne gli av han. Hun dro av han buksen og han kjente handa hennes om pikk sin og deretter leppene hennes. Følelsen av å kjente han vokse inn i munnen hennes var som et sjokk, og han glemte hele verden rundt med faren, bestefaren, kontordama, emissær sønnen, ja alt. Han var i full fyr da han tok kontrollen, dro henne rundt, fikk henne under seg, og med noen kraftige tak var det hele over. Tobben følte seg ikke bundet av bestefarens anmodning om å velge bare en jente. Heller ikke fant han det meningsfullt å sitte i baren å drikke øl sammen med Sivert og Bjørn. I stedet smilte han bredt til dem begge, da han 30 minutter senere førte en ny jente opp på rommet.-Han står på odelsgutten, sa Bjørn med et smil. - Uhrmann har slått ut i han, sa Sivert. - Han er ikke den første fra gamlelandet som kommer sulten til Bangkok, sa Bjørn.Sivert kikket på Bjørn, men sa ikke noe. - Dette startet egentlig rett etter alle skilsmissene på 70-tallet, sa Bjørn og tok en sup øl. Sivert kikket på han igjen, uten å si noe, og da Bjørn endelig hadde satt fra seg glasset, foresatte han. -Det var her jeg møtte Wantana.- Sier du det, sa Sivert med et smil og så seg rundt som om han forventet å finne et avtrykk ett eller annet sted i rommet som fortalte akkurat det.-Det var befriende å komme hit til Thailand den gang, foresatte Bjørn. Det ble still. De drakk øl og så brøt Bjørn steilheten igjen: -Uhrmann nede i Nervik fikk rett han. Sivert så spørrende på han. - Du vet. jeg skulle hjelpe han med å sjøsette båten hans, og da vi hadde fått sjøsatt båten, spurte han hva jeg skulle gjøre i fremtiden. -Jeg har søkt om å bli hjelpearbeider på verftet inne i byen, sa jeg og jeg har til og med fått ansettelse. Uhrmann rista på hodet og med et smil, sa han at kun dette var det fire livet; 2 kurer, en gris noen høner og en båt. Han hadde ikke tror på noe liv i byen, og omtalte slikt som fengsel. Første inntrykket av verftet var jo det. Et fengsle. Det høye stålgjerde med piggtråd på toppen, med stål port og greier, menn også livet innenfor gjerdet minnet om et fengsel. - Vi kom jo fra fattigdommen på Nesset, sa Sivert og drakk av glasset sitt- Ja, vi tenkte at ingenting kunne bli mye verre, sa Bjørn. Alle på Nesset snakket om velstand som skulle komme. - Og i dag snakker de om velferdssamfunnet, sa Sivert og smilte.- Det er jo de med mikrofon som beskriver vår tilværelse, sa Bjørn.- Jeg setter mitt håp til rotta og musa hennes mor jeg, sa Sivert og tok seg en ny sup øl Bjørn så spørrende på Sivert.- Hva mener du med denne rotta og musa egentlig, sa Bjørn -Du vet, rotta og musa har ingen tenkt på, men mor fortalte meg om hvordan rotta og musa spiste offergavene som Vikingene ga til gudene sine, og det var jo rotta og musa som gnagde opp autoriteten til presteskapet også og dermed barnetroa til x-en til kokken på Sagbuen, for så å gå løs på de interne og eksterne sannhetene til x-en til maskinisten, og jeg har kommet frem til at det er kun Uhrmann som er i stand til å forstå dette og få drept denne helvetes rotta og musa, sa Sivert som hadde kommet i godt humør og drakk mer. Samtidig som Sivert og Bjørn var opptatt med å mimre over fortiden, hadde Tobben kommet tilbake og satt seg.-Hvordan gikk det nå, sa Bjørn- Bedre og bedre, sa Tobben. Det er nesten så jeg er glad mamma døde, fortsatte han før han brøt sammen i gråt? Siver og Bjørn, så på hverandre og lyttet til Tobben da han fortsatte. - I Norge snakker de alltid om at valg er selvfølgelig, men jeg hadde ikke noen forutsetninger til å velge den første jenta jeg valgte i dag. Du vet, jeg har levd i en verden som ikke er min. Jeg valgte henne på grunn av at hun var pen, sexy og hun så ikke på meg før jeg valgte henne. Den neste hadde jeg en helt annen kommunikasjon med og den 3. var den beste. - I morgen og dagene som kommer, vil jeg velge stadig nye, og jeg ser en utvikling som gjør mitt liv rikere. Alt det jeg har lest i avisene i Norge og sett på Tv er ikke min verden. Det er en verden som voldtar meg, en verden kun for .... jeg vet ikke. - Ikke min verden heller, sa Bjørn og løftet glasset - Ikke min verden heller, sa Sivert som hadde kommet ned fra hotellrommet. Slik forsatte dagene på hotell Nanna. Tobben gjorde sine valg, mens Sivert og Bjørn drakk øl, men så en kveld, sa Bjørn-I morgen kommer Wantana tilbake fra Sigen og vi skal gjøre det vi endelig har kommet hit for å gjøre, - få ut chipen.....
Hjemkomsten. Neste dag betalt de 2000 NOK hver til legen, signerte en avtale om at de aldri ville inngå søksmål om noe gikk galt og så ble chipen fjernet. Etterpå spiste de en bedre middag og nøt tilværelse av å være fri, før de tok en taxi opp til flyplassen. En monitor, rett innenfor døren på flyplassen, fortalte at innsjekkingen til flyet skulle foregå ved søyle C, men at de hadde god tid, så de ruslet langsomt opp mot søyle C og satte seg.- I natt hadde jeg en fantastisk drøm, sa Tobben. - Den må du dele med oss, sa Wantana. - Det handlet om hjemkomsten, begynte Tobben, så på dem og fortsatte. - Jo da, etter at vi landet i Oslo ble vi møtt av representanter fra Velferdssamfunnet. I tillegg hadde den frie og uavhengige pressa møtt frem. Det var utplassert plastikkstoler til oss i rødt, hvit og blått og vi hadde ikke før satt oss på disse stolene, før et musikkorps begynte å spille: -Ja vi elsker ?. Når de endelig var ferdig gikk en mann opp på podiet og talte til oss.- Kjære landsmenn, begynte han! Egentlig startet Velferdssamfunnet tidlig på 70-tallet, eller kanskje med Einar Gerhardsen som overtok etter Nygaardsvold. Vi skulle samarbeide, og så begynte ting å rulle. Vi startet opp et program som ikke har hat noe spesielt navn, men som raskt fikk tilslutning fra alle de politiske partiene på stortinget, og selvfølgelig fra hoved organisasjonene i næringslivet. Dette bygger i all hovedsak på USA og Israels Henry. Henry er et godt navn. Vi skal huske at også vår landsfader brukte det som dekknavn under krigen. Det Henry arbeidet med var kontroll. Dette programmet har vert vellykket, og vi kan vel være så åpne i dag å si at dette har vert mer enn vellykket. Vi har alle endt opp med et bilde av vår virkelighet som vi er stolt av og som vi kaller velferdssamfunnet De fleste som ikke har tilegnet seg den nødvendige utdannelse som samfunnet krever, har vi høyt utdannede mennesker til å ta seg av. Vi har et vaksineprogram mot slikt, og en av dere er allerede under behandling og han har fått sin mottakelse komité her i dag, og jeg ber dere tre frem sa mannen med et selvsikkert smil. Og frem trådde, kontordama, mannen ved siden henne og emissærens sønn med sprøyta si. Så fortsatte han:I dag har dette programmet gjort det mulig å fjerne alt slitet i samfunn, og det er ikke lenger behov for initiativ, oppfinnsomhet og dere vil oppdage at handlingsfriheten nå gir dere helt nye muligheter til å være lydige og plikt oppfyllende.Det er f.eks. ikke lenger nødvendig å kjenne meningen med det dere gjør. Og slikt som sex bør være innrettet på å holde folketallet i balanse. Derfor vil vi utvide sex-kjøpsloven til å omhandle all former for seksuell aktivitet. Det betyr at vi håper å få en ordning med å søke om slike seksuelle samvær, og hvem som skal få barn blir av vår faglige komité behandlet strengt konfidensielt. Alt må være faglig. Faglig. Faglig. Derfor vil all unødvendig seksuell aktivitet bli sett på som overgrep, ikke bare mot kvinner, men mot hele velferdssamfunnet vårt. Når vi nå har fått et samfunn med ordrer og regler, vil dere få beskjed om når det er deres tur, og dette skulle være veldig enkelt å forholde seg til. Så lenge dere underordner dere styringsretten og utfører plikta har dere en stor fremtid i velferdssamfunnet. Velkommen hjem.De satt der å lo da mannen med ryggsekk kom og satte seg på setet ved siden av Tobben. Han dro opp et A4 ark og fortalte at flyet hans hadde gått og at han ikke hadde oppholdstillatelse lenger i Thailand, så han måtte overnatte på flyplassen i 2 dager og nå hadde han allerede vert her i 17 tim. Han var temmelig ulykkelig, men måten han oppførte seg og fikk samtalen til å gå. Snart hadde de fortalt han om sine opplevelser i Bangkok. Det rare var at denne mannen hadde opplevd det samme som dem, og hadde han bar ikke mistet flyet USA. - Av en eller annen grunn minner du meg om Johnny cash, sa Bjørn. - Johnny cash, sa mannen og smilte? -Ja, og du minner om Jonny chas når han sangen: Because you're mine, I walk the line... og Bjørn begyndte å synge:- I keep a close watch on this heart of mine I keep my eyes wide open all the time I keep the ends out for the tie that binds Because you're mine, I walk the line - I find it very, very easy to be true I find myself alone when each day's through Yes, I'll admit that I'm a fool for you Because you're mine, I walk the line Mannen fikk et forvirret uttrykk i ansiktet, henvendte seg til Tobben og ba han passe ryggsekken sin og så var han borte. Ville ikke høre Bjørn syne Johnny Cash for han og..... -Flyet vårt er gått, sa Bjørn. Det var det han ville fortelle oss, -therfor he walk the line, sa Sivert og så på klokka, og forsatte- Ja, flyet vårt hadde akkurat gått da denne mannen kom og fortalte oss at han hadde mistet flyet. -Tror du det samme som meg, sa Bjørn. - Ja, denne mannen viste nok mye mer om oss en vi visste om oss selv, sa Sivert.- Ja, han work the line, på samme måten som dressørene på verftet «work the line» på samme måte som chipen, sa Bjørn - Da dra jeg inn til sentrum og tar flere valg, sa Tobben. 

Faderen, sønnen og den hellige ånd


Noen førere bruker korset. Sylvia gjør det. Det er lurt.  Det gir assosiasjon til bibelen og Gud? Faderen, sønnen og den hellige ånd - er fortsatt noe av barnelærdomen til mange av oss nyttige idioter.
Kristendommen har alltid fungert som en gulrot når vi ikke kan ta del i festen som vi er med å skape verdier til, for bare de på den andre siden i klassekampen kan  feste. 
De har jo eiendomsrett. Vi har ingenting, men får lov å legge vårt liv i Guds hender. 
Troen var et viktig verktøy da de kolonialiserte Afrika og Asia også
Det er kanskje derfor Jonas kommer til nytte - når han vil knuse statsbedrifter.
De gir han eiendomsretten til noen og troen på Gud til oss.

10.05.2018

Fascismen i Norge i dag?.

 

Fascismen er ikke noe nytt, men er og har alltid vert et verktøy for makta til å undertrykke de som ikke har makt og gjør de lydige. Derfor er det viktig å synliggjøre   3 viktige verktøy for fascismen i Norge i dag. 1.) Styringsretten i bedrifter, og 2.) arbeideraristokratiet i LO 3. Det offentlige.

 

1. Styringsretten er skjult av moderne ledelse. De fleste ledere forholder seg til lederollen med en selvfølgelighet fra det de har lært, men  mange mangler empati og mangler, eller forstår ikke at mange lønnsarbeidere må bruke vilje for å ville, og etter at - medarbeidersamtalen - er fjernet, blir det vanskelig å få slike tilbakemeldinger

 

2. På gulvet har det utviklet seg et skille mellom valgte tillitsmenn - som drar på kurs-, og produksjonsarbeiderne. Tillitsmenn i dag handler mer på vegne av den politiske sentralismen fra partier som AP, SV, FRP og RØDT, end de forholder seg til produksjonsarbeiderne.

 

3. Det offentlige som NAV, Skatteetaten, og til og med helsetjenesten er blitt mer og mer administrative og ute av stand til å føre en samtale med brukerne. Kommunikasjon blir stadig vanskeligere, og brukeren mottar stadig oftere offentlige brev som er vanskelig å forstå, henviser til lover  og oppleves truende.

 

Resultatet er stadig mer taushet som igjen gir  en følelse av at du er i et fengsel og stadig flere får psykiske problem..

 

10.05.2018

 

Den som forelsker seg i et firma på børsen, risikerer å tape hele investeringen om de håper og tror at kjærligheten de har til firmaet, skal gjøre dem rik når korreksjon slår inn.
Det samme gjelder i politikken. Se på AP. Gutta på gulvet styrte en gang. De valgte side i klassekampen, og forsto forskjellen på fellesskapet og privat kapital interesser. 

Gerhardsen hylte og skrek om samarbeid og fellesskap og slike ble sidene i klassekampen usynliggjort. Samarbeid og fellesskapet ble til privat kapitalens interesser, for de med styringsrett over kapital og mennesker. Derfor er de som styrer AP i dag opptatt med å fortelle oss at det er sentralstyret i AP som driver politikk, at det er nødvendig å ri konflikter mellom kvinner og menn, at det er viktig å privatisere statlige bedrifter og at EØS er en frelse når vi sa nei til både EF og EU. 

På nytt er det nødvendig å velge side i klassekampen

Den fascistiske ellitetenkingen

Den fascistiske ellitetnkingen i Norge skal hjelpe de av oss med penger og kunnskap. Det er blant disse ellitetenkningen oppstår og blir til en hensynsløs psykisk undertrykkelsmaskin som er langt mer effektiv enn volden til Hitler og Mussolini

Og hva er mer effektivt enn sex? Med sex kan du gjøre menn til overgriper, kviner til offer og bruke konflikten mellom dem til å ta fra dem barna, mens den fascistiske elitens rolle aldri blir tema

 Allikevel, eliten har hatt og har kontroll over det meste. Skolen har alltid vert og er elitens separator.

  Jens Bjørneboe viste oss dette med romanen Jonas på sin tid og   Ole Rikard Haavet (professor i allmennmedisin ved universitetet i Oslo) forteller oss i en kronikk på NRK  24.02. at stadig flere gutter faller fra i skolen og ender opp som uføre i ung alder, men det stopper ikke der.
 Eliten styrer det meste av media, kultur og bruker slike globale verktøy som "me too" (og som venstresiden svelger rått) til offentlig undertrykkelse

De bruker til og med brysomme overgripere fra eliten selv, for å gjøre følelsesreaksjon i plottet helt realistisk. Ingen skal være i tvil om at menn er kriminelle (monstret) og kvinner er offer og at bare eliten selv er rettferdig dommere

 Resultatet er vetskremte unggutter som står der med sin seksualitet som truer med å gjøre dem til overgripere. Selvskyldigjøringsmaskina starter og de får problem

 Så hvem er Ole Rikard Haavet? Han snakker ikke akkurat om å la romantikken og samspille mellom kvinner og menn blomstre, eller nødvendigheten av et felles menneskesyn. Han snakker heller ikke om syke gutter, men gutter som av forskjellige grunder har falt fra i skolen og han retter oppmerksomheten mot Itaia  og Triestemodellen hvor psykiateren Franco  Basaglia  på 70-tallet gjennomførte en reformprosess hvor tilbakeføring til arbeidslivet var et sentralt mål og mener dette er effektiv og samfunnsøkonomisk bærekraftig.

 I virkeligheten snakker han ikke om å skape et samfunn for alle, men om å omskape mennesker og dermed ta fra dem det helt sentrale menneskeverdet.
>
> ؛
>
>
>
>
>
>
>

 

 

 

venstresiden

Venstresiden?

Som arbeidstaker kunne vi en gang identifisere oss med venstresiden. De forsvarte våre verdier og beskyttet våre primerbehovene, og vi viste hva som var rett side i klassekampen.
Slik er de ikke i lenger. I dag handler venstresiden om å overføre makt til EU. Fjerne barn fra foreldre og splitte menn og kvinner gjenom offentlig trakiasering.

Og denne offentlige trakkaseringen står hele stortinget bak slik de gjorde det i massakeringen av Libya. Det handler om elitens undertrykkelse.

Selv etter at Rødt kom inn på stortinget ble det ikke noen  forandring. Moxsnes var en av det første til å springe opp på stortingets talerstol med lovforslag da " me too " herjet som verst. For han som resten av eliten er et sammlende menneskesyn avlegs. Menn skal avkreves et eget kvinnesyn, for å splitte oss

Med all respekt. En slik elitetenking er det bare ett dekkende ord for, - fascisme

Diktaturet, eller demokrati?

Nå har de forstått det. Sperregrensen er et demokratisk problem!! Dersom de flytter sperregrensen opp, eller ned vil de få et annet resultat. Og hadde vi hat en sperregrense på 1% ville vi ha kommet nærmere et demokrati.

 

Det kunne til og med blitt interessant å delta, men det er ikke nok. Det skal mye mer til før at vi får et demokrati. Tilværelsen f.eks. Vil vi virkelig ha mer demokrati må vi også gjøre noe med tilværelsen til de som skal bestemme.

 

Slik det er i dag må det store flertallet gi stemmen sin til byråkrater / teknokrater så de skal bestemme. Dette er helt klart en form for kamuflert diktatur.

 

Det er stor forskjell på om du kommer fra en byråkratis / teknokratisk tilværelse og skal bestemme, eller om du kommer fra en tilværelse med fysisk arbeid og skal bestemme.

 

 

 

 

https://www.nrk.no/norge/sett-sperregrensen-_-se-hvilket-flertall-du-far-1.13688704

Hvorfor skal de alle mate trollet?

Alle de politiske partiene vi mate trollet. AP.- har vert vårt statsbærende politisk parti sidne krigen og hadde mange dyktige politikkere frem til 80-tallet. Da ble de globalististenes talerør og ville mate trollet. Er det noen som vet om AP har EU/EØS motstander på sikker plass på sin lister?

H. vil også globalisere..  De står klar til å overlate all makt til EU og storkapitalen, og er ikke et politiks parti å velge for de som har slitt seg ut under andres styringsrett. Frp. er kanskje det partiet som bruker et språk velgerne tror de forstår, men hva hjelper det når de sier en ting og gjør noe helt annet?

SP. Senterpartiet har altid vert opptatt av de nære ting, og de fleste trodde vell nå at de skulle gå til valg på en bindene folkeavstemmning om å være tilsluttet EØS, eller ikke,  men så skjedde det noe.

Krf er et parti som tidligere snakket om familiens verdier, men som i dag er umulig å forstå.. V- er like umulig som Krf.

SF/SV- SF hadde sin storhetstid med Finn Gustavsen, men det manskapet som fyller SV i dag er bare en skuffelse.

MDG.Umlig å forstå.

Rødt ? er et nytt politisk partie som viste seg å være hadlekraftig under søppelkaoset i Oslo, men nå vil også de mate trollet....

Globalisme

Konflikten mellom Høyre og Venstresiden er i ferd med å bli slukt av globalistene. Jens og Jonas må ha fått et tilbud «de ikke kunne si nei til» i forkant av massakren i Libya? Og noe lignende må ha skjedd med Erna når hun startet opplæringen av terrorister i Syria og Irak, og deler ut millioner til nazistene i Ukraina.

 

Ingenting av dette var aktuelt politikk før 2003. Vi deltok ikke i løgna om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. I dag er det annerledes. Høyre og Venstresiden må gjøre som globalistene sier, og et opprør mot makteliten synnes langt unda. Hvorfor det er slik, har vi ikke fått et godt nok svar på.

 

Så mens vi venter på EUs mange presidenter skal overta vår nasjonale styring og pulverisere alt ansvar, vil den usynelige makteliten forsette å presse Høyre og venstresiden til å delta i krig og terror i den store verden. Allikevel, dette presset kan ikke bli for stort. Norge er tross alt et lite land, og det er begrenset hvor lenge en klovn kan stå mitt i manesjen å frikjenne seg selv her hjem. Autoritet er noe også klovnen må gjøre seg fortjent til.

Demokratiets fall.....

Utviklingen fra demokrati til diktaturets i Norge handlet ikke bare om at vi måtte si NEI til EF og EU for så å ende opp med en EØS avtale. Det påståtte demokratiet innskrenket seg samtidig til å handle om at Gro eller Kåre skulle være statsminister på 80-tallet, og det skjedde mye rart som aldri ble tema. Språkbildene f.eks

Vi vet at blir ord som hus, bil, vei sagt i en bestemt sammenheng uttrykker de et budskap som igjen kan fungere både undertrykkende og frigjørende, for ikke å snakke om hva som skjer om ordene forsvinner helt.

Det var dette som skjedde med ordet tyster. Det forsvant helt. Ordet varsler kom i stedet og resultatet var revolusjonerende. Solidariteten rundt om på arbeidsplassene forsvant og det ble stille. På denne tiden hadde jo en «Krøpling» allerede blitt en «vanfør» for så å bli en «handicappet» og nå er han blitt en «funksjonshemmet», men for de fleste av oss fattige er det fortsatt en krøplingtilværelse vi fikk tredd nedover hodene våre av globalisere. Derfor stopper det ikke der.

Nå har de gått løs på dette ordet også. Fattige skal ikke lenger hete fattige, men laft inntektende har SSB bestemt..

NRK viser her hva slags fremgangsmåte de bruker for å forandre slike ord. De setter ordet i spill. Gir det et helt annet innhold og når Lysbakken fortsatt vil bruke begrepet fattigdom, sier journalisten til globalistenne:


 

 

 


 

Hjemmesitter siden 1981?

Flere av oss ble hjemmesittere i 1981. Før valget i 1981 var det mye snakk rundt på arbeidsplassene om at Høyre og AP hadde inngått et kompromiss. De hadde jobbet med dette kompromisset store deler av 70-tallet? Dette skulle ha skjedd i et nettverk, mellom Pål Kraby (NAF), Tor Aspengren (LO) og krinkastingsjefen (?) Muligens var det Torolf Elster.

 

Kompromisset gikk blandt annet ut på at Libertas skulle legges ned og Gro skulle bli statsminister (hun var jo gift med en høyremann). Libertas ble nedlagt i 1976, og Odvar Nordli ble erstattet med Gro i februar 1981. Det ble vanskelig å se forskjellen mellom Høyre og AP frem mot valget i 1981, og flere ble hjemmesittere. AP mistet regjeringsmakten, og Kåre Willoch ble statsminister. Siden da har det vært vanskelig å se forskjellen på Høyre og AP.

I dag ser dette samarbeidet ut til å være langt mer velorganisert. Høyre og AP er begge gobalister, for EU / EØS og i hovdsak er de enige om at næringslivet skal sentraliseres og privatiseres. Alt dette betyr at folk må leve under andres styringsrett og forholde seg til ordrer og regler, noe som igjen betyr forfall og psykisk undertrykkelse.


Debatten om flyktninger og innvandrere i dag, er en debatt som på den ene siden foregår i solidaritet og forbrødringens navn, mens det på den annen side handler om rasisme og fremedfrykt. På denne måten skjuler denne debattene hva dette egentlig handler om - Israel og USA ommøblering i landene de kommer fra.


Rundt om på sosiale medier skapes det en kunstig konflikt mellom det de kaller venstre og høyre siden. Disse konfliktene minner ikke lite om at "min er større enn din." , men det er alikevell globaliseringen som er størst, og så lenge det er slik er vanlig mennesker ekskludert og henvist til være hjemmesittere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjemmesitter fra 1981?

Flere av oss ble hjemmesittere i 1981. Før valget i 1981 var det mye snakk
rundt på arbeidsplassene om at Høyre og AP hadde inngått et kompromiss. De hadde jobbet med dette kompromisset store deler av 70-tallet? Dette hadde skjedd i nettverk , mellom Pål Kraby (NAF), Tor Aspengren (LO) og krinkastingsjefen (?) Muligens var det Torolf Elster. Kompromisset var at Libertas skulle legges ned og Gro skulle bli statsminister (hun var jo gift med en høyremann). Libertas ble nedlagt i 1976, og Odvar Nordli ble erstattet i februar 1981. Det ble vanskelig å se forskjellen mellom Høyre og AP frem mot valget i 1981, og flere ble hjemmesittere. AP mistet regjeringsmakten, og Kåre Willoch ble statsminister. Siden da har det vært vanskelig å se forskjellen på Høyre og AP.

I dag ser dette samarbeidet ut til å være langt mer velorganisert. Høyre og AP er begge gobalister, for EU / EØS og i hovdsak er enige om at næringslivet skal sentraliseres og privatiseres. Alt dette betyr setralisering av kapitalen og at folk må leve under andres styringsrett og forholde seg til ordrer og regler, noe som igjen betyr forfall og psykisk undertrykkelse.

Debatten om flyktninger og innvandrere i dag, er en debatt som på den ene siden foregår i solidaritet og forbrødringens navn, mens det på den annen side handler om rasisme og fremedfrykt. På denne måten skjuler denne debattene hva dette egentlig handler om - Israel og USA ommøblering i landene de kommer fra.

Rundt om på sosiale medier skapes det kunstig konflikt mellom det de kaller venstre og høyre siden. Disse konfliktene minner ikke lite om at "min er større enn din."
Så lenge denne globaliseringen fåregår vil vi være ekskludert som deltakere og henvist til å være hjemmesittere.

Rødt og parlamentet

Rødt har tenkt seg på stortinget «i Norge», og det handler om innvandrere, flykninger fra Afrika. Innvandrere og flykninger fra Afrika som helt klart er satt i bevegelse av storkapitalen som nå bruker milliarder på krig og undertrykkelse, for å okkupere resurser for DERES barn i fremtiden, og Pål viser sammenhengen.
Jørund Hassel forteller (på andre tråder) hvordan arbeiderne en gang skapte verdiene her i landet. Hvordan de på dugnad og innsamlinger bygde borettslag, helsestasjoner, banker, forsikringsordninger, kjøpesenter og NAV.

I dag har vi nesten et ful kommende samfunn som alle politiske partier nå samler seg om å overføre den overnasjonale styringen av til EU og gjøre landet vårt til mottaksstasjon for menneskestrømmen storkapitalen har satt i bevegelse. Og dette skjer uten å ha et annet perspektiv for fremtiden.
Derfor må vi stille spørsmålet nå. Hvordan vil dette tjene våre barn i fremtiden? Vil også storkapitalens barn i fremtiden ha styringsretten over våre barnebarn? Vil våre barn måtte forholde seg til ordrer og regler som gir også dem en krøplingtilværelse, eller skal samfunnet springe ut av vår/deres tilværelse?

Trollets konspirasjonsteorier?

Når et land som Norge opererer med interne og eksterne sannheter.... Er det da ikke naturlig at både konspirasjonsteorier og fiksjon blir helt nødvendig? Hva slags andre mulighet har vi til å nærme oss en forståelse av virkeligheten?

Romanen 1984 ble skrevet av George Orwell, første gang utgitt 8. juni 1949. Alt sammen er fiksjon, «løgn» men for mange er dette likevel en viktig roman som gir en hverdags filosofisk forståelse. Denne roman er i likhet med mange andre slike romaner forbudt i mange land. Det finnes flere millioner romaner som er bygd opp av konfliktprøver konstruert på fiksjon/løgn.
På samme måte prøver en konspirasjonsteori å forklare en politisk, sosial eller historisk hendelses bakenforliggende årsak som er hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer og ikke et resultat av demokratisk prosess.

Allikevel, slike usannheter er ikke nødvendigvis bare drøm, løgn og ville fantasier. George Orwell var vell politimann i Burma (?)(den gang Burma var Engelsk koloni) og kanskje sto han ovenfor situasjoner der han så, hendelser som fikk han til å stille spørsmål om hvordan i huleste dette kom til å ende, og så lager hann et plott som gir oss denne romanen 1984. For de fleste av oss som kun må forholde seg til fakta og de eksterne sannhetene, blir dette bare tull og tøys, helt til wikiliks avslører fakta, og som blir vanskelig å tro på for den største skeptiker.

De interne sannhetene her i landet, er hemmeligstemplet, eller beskyttet av offentlighetsloven, og bryter du slikt interne sannheter, går det med deg som med Synnøve Fjellbakk.. Vi må derfor kun forholde oss til de eksterne sannhetene, men hva gjør vi når de eksterne sannhetene blir avslørt som trollets konspirasjonsteorier?

 

Sosialdeokrati,eller fasicme?

Musolinie var sosialist (noen sier at det var kun i hans unge år) men det politiske partiet hans i Italia ble plassert på venstresiden da han kom til makta i 1904.
Den fascistiske ideologene forstod samfunnet på en organisk og sosialdarwinistisk måte. Individene kan i følge ham ikke forståes uavhengig av samfunnet, men får bare plass og mening gjennom sin rolle i samfunnsfellesskapet, og de utvikler seg gjennom kamp.


Statens oppgave er å omdanne ulike organisasjoner og samfunnsklasser til deler av et altomfattende fellesskap. Målet var dannelsen av en korporativ stat der ulike bransjer samarbeidet om å styrke staten og det nasjonale fellesskapet.


Individuelle borgere må underordnes dette fellesskapet, og det skulle derfor ikke lenger være behov for en klassekamp mellom arbeidere og kapitaleiere. Fysisk undertrykkelse skulle skape autoritet.

Når det gjelder utviklingen her i Norge frem mot Velferdsstaten, så har jeg min egen erfaring å bygge på, først som fisker fra 1966 til 1970 og som industriarbeider fra 1972 til 2012. Gjennom hele min tilværelse  har jeg mange ganger blitt pinlige klar over hvor likt sosialdemokratiet utvikling her i NORGE er Musolinis ideologien.

Både før og etter krigen var det industriarbeiderne, bønder og fiskere som skapte sin egen arbeidsplasser og dermed TILVÆRELSE, men den koperative stat var allerede under utvikling den gang. Det var neppe en tilfeldighet at de kaldte S-laget (senere coop ) for koprtativet da de startet?
Sosionomene ble en profesjon allerede på 50-tallet. Var det en tilfeldighet? Og Samarbeidsavtalen mellom NAF og LO. Ingenting av dette var tilfeldig.


Allikevel, vi hadde ikke noe forhold til ordrer og regler den gang. Stat og kommunale administrasjon hadde liten styring og den var styrt av folk. Det var folks kreativitet som var drivfjæra. Arbeiderne diskuterte alt fra lønnskrav til hvordan de skulle utforme produktet. På vestlandet ble f.eks mange mottorer støpt og skapt på de små skipsverftene, og dette forteller litt om den kreativiteten som var den gang.


Hovedavtalen ble plagsom og likhetstegnene med ideologien til Musolini ble pinlig og tydelig, etter de ville streikene på 70-tallet. De kalte det samarbeid, og for ideologene som aldri hadde vert på et arbeidsgulv var det helt sikkert et samarbeid så lenge de teoretisk kunne argumentere med at det var i arbeiderklassens interesse det de gjorde.
Men vår deltakelse forsvandt og vi hadde ikke lenger noe å meddele på egen vegne. Det ble forventet at vi holdt kjeft og forholdt oss til ordrer og regler under demmes styringsrett og det var ikke i vår interesse.

Dette var mitt første møte med den Selv-skyld-gjørings-marskina. Autoriteten kom fra Hovedavtalen og startet selv-skyld-gjørings-marskina inne i meg. Jeg måtte holde kjeft og forholde meg til ordrer og regler, og jeg grublet lenge. Diskusjonene vi tidligere hadde ble uinteressant. Avgjørelsene ble tatt av andre.  Solidariteten forsvant. Vi tok ikke vare på hverandre som før. Det ble forbundet med skam og snakke om streik og klassekamp og du anklaget deg selv. Vi skulle være saklig, saklig, saklig og forholde oss til resten av verden faglig. Faglig. Alt skulle gå gjennom tillitsmann. Tidligere var det få tystere å være redd for, men nå ble det stadig flere.


Samtidig med dette kom kvinnekampen, Først som likestilling. Senere en kamp mellom menn og kvinner, og mange skilte seg, barna ble et stridstema om samværsretten. Diskusjon om hva slags barnevern vi skulle ha ble for alvor et tema. Skulle det være et barneværn som hjalp familiene, eller skulle vi ha et barnevern som brukte tvang? Det ble tvang og Kjell Magne Bodevik sluttet å snakke om familiens verdier.


Da jeg hørte ordet velferdssamfunn første gang, var jeg ikke lenger i tvil. Klassene skulle usynligjjøres og Selv-skyld-gjørings-marskina trede frem for alvor, og ble en undertrykkende faktoren. Den trykket ikke bare tilværelsa nedover hodene våre, men du måtte forholde deg til en anklage som var umulig å forholde seg til. Dũ viste jo ikke hva du var anklaget, for og tiltalen var ikke tilgjengelig.


Selv-skyld-gjørings-marskina er ikke noe nytt. Frans Kafka illustrerer den I detalj gjennom Brevet til faren, men også i Slottet og Prossecen. Jeg mener bestemte at denne marskina er langt mer utviklet i dag, og satt i system av LO og NHO i yrkeslivet, og får du et forhold til NAV møter du den der.    Sosionomer sitter på offentlige kontor over hele landet og skriver anklagene brev til folk rundt om i landet, henviser til lover og regler og maskina starter,og alle få  et bevist, eller ubevist forhold til denne marskina .

Det er ikke rart folk blir syke, for som mennesker er de ikke deltakere og alle menneskelige fungsjoner fjernes. Vår tilværelse blir hele tiden kontolert av eksperter, spessialister og forskere. Fasicmen til Musolini er et faktum, men mange bærer en anklage inne i seg som aldri tar slutt.

Sammarbeid, eller undertrykkelse?

Samarbeid mellom arbeid og kapital skulle fjerne klasseskillet, mente Mussolini. Samarbeidsavtalen mellom LO og NHO har fjernet klasseskillet i Norge, og vi har fått et velferdssamfunnet som Mussolini aldri fikk oppleve.
Samarbeidet til Mussolini handlet om bruk av fysisk makt for å skape autoritet. Velferdssamfunnet bygger sin autoritet på psykisk makt, for en må spørre:
- Hvordan kan det ha seg at den en gang så stolte arbeiderklassen i Norge - som selv skapte sin egen TILVÆRELSE - i dag må ha noen som tenker, mener og handler på vegne av seg?
Dette har vert umulig uten et velfungerende undertrykningsapparat som trykker TILVÆRELSA nedover hodene våre, og resultatet er taushet, usynliggjøring og avskum. Dette har venstre og høyresiden git oss, og vi fortsetter å velger side, som skal skape et fiendebilde av den andre .

Den fascistiske venstresiden i Norge..

 

I Norge er det IKKE Høyresiden men Venstresiden som er det store problem. Høyresiden har på mange måter innfridd til sin målgruppe, men kan arbeidere og fattige i dag si det samme om venstresiden?

Målgruppa til venstresiden har alltid bestått av arbeidsfolk og fattige, men i tilegg til dem er det i dag mange sosionomer. De ble en egen profesjon rett etter krigen, men langsomt har de utviklet seg til et velutviklet undertryknings verktøy.
Denne dobbelfunksjon gjør det umulig for arbeidsfolk og fattige å oppnå frihet. Så når du blir møtt med en holding om at du er et avskummet i samfunnet, og skal ikke ha noe å meddele på egen vegne. Er det da så rart at avskummet bytter side, eller ikke føler seg hjemme på venstresiden, og ikke stemmer på sine undertrykkere?

Er jeg den enste som nyter sex?

Jeg vet ikke hva som er feil med meg, men jeg liker det, nyter det.. Ja, jeg mener sex. Samtidig har jeg sosiale antenner som sier at når alle de andre ikke liker det, så bør heller ikke jeg gjøre det. Jeg burde skamme meg, men det gjør jeg da altså ikke. Så hva er galt?
Som gammel fisker lærte jeg biologi utenfor boka, og dette ga meg et innsyn i gytebetingelsene på fiskebankene og romantikken i de tusen hjem som igjen førte til sex og kjærlighet med påfølgende nytelser helt frem til de tidlige morgentimer. Det hente faktisk at vi sto med ståkuk og nesedråpe i frost røyken ute i Varangerfjorden etter en helg med landligge.
?.og dette, dette var TILVRELSA vår og noe av det peneste vi så var søkklasta fiskebåter og gravide kvinner. Så hva var galt?
Jeg mener det kom en omvelting en gang på 70-tallet.
Etter at kristenfundamentalistene stengte bedehusene og innflitrerte de politiske partiene kom omveltningen. TLVEÆRELSA ble noe de trakk nedover hodene våre og dette drepte all kreativitet. Du gikk fra å være et levende subjekt til å bli et stykke ting som skulle forholde sig til ordrer og regler, og sykefraværet gikk rett til værs. Også jeg ble syk, men som sex flyktning i ASIA har jeg klart meg?. Takk Gud!!

I september er det stortingsvalg.

 
I det NORSK samfunnet tar vi demokratiet som en selvfølgelig og stiller ikke spørsmål ved noen verdens ting. Vi skal stemme ved å velge et politisk parti, men vi kan ikke kan bestemme.
Det hele starter med at vi velger et politisk parti. Dette gjør vi ved at vi forholder oss til et fiendebilde og et glandsbilde. Tidligere har vi dradt et klart skille mellom USA og Russland utad og Høyre og Venstresiden her hjemme.
Etter at Trump ble president I USA er mange usikker på USA, og er denne Høyre / Venstre aksen her hjemme egentlig så forskjellig som de fremstiller seg og forstår vi egentelig hva politikkerne snakker om i dag?
Tidligere måtte vi alle forholde oss til en tilværelse, og ble tilværelsen for jævlig, riste folk seg til kamp mot MAKA.
Tilværelsen spilte også en avgjørende rolle i kunsten. Hadde de ikke vært for tilværelsen ville my god litteratur, filmer og teater aldri ha sett dagens lys. Men i klassekampen ble arbeiderne nedkjempet gang på gang. De tok seg rett til å fostre barn og de fikk litt å leve for. De bholdt også sin naive stoltheten og nasjonalfølelse.
I dag har klassekampen for lengst blitt byttet ut med konfliktstyring, og det er middelklassen som er tilrettelegger.
Noen av disse konfliktene ser dagens lys gjennom kanonisering, og et hysteriet om, at alt skal være faglig faglig faglig og dette gjør at vi ikke kan bruke vår tilværelsen slik som tidligere. I dag må vi hele tiden sjekke vår tilværelse med hva eksperter, spessialister og forskere har lagt frem. Hvem har BESTEMT dette?
Så vidt meg bekjendt er det ingen av de politiske partiene som har hat dette programfestet, men noen må ha bestemt det, for slik er det I dag.
Bytter vi ut gamle fscismen fysiske undertrykkelse med psykisk undertrykkelse og den naive nasjonalstoltheten med sammlingen om en koprativ stat i Europa får vi NY-fascismen og vi kommer farlig nær et svar på spørsmålet....

Hva er forskjellen mellom nettrollene og det store trollet under broen?

Det var bare det store troll under broen og de tre små bukkene bruse vi hørte om da vi gikk på skolen. Senere kom alle nett-trollene.

Er det mulig at disse nettrollene faktisk er de små bukkene som en gang måtte over broen for å spise?

Er det disse som små bukkene som nå har avslørt det store trollet og ikke lenger vil vere nyttige idioter som blir spist?

Det store trollet "under broen" har sprukket i fransk politikk. Venstre og høyre-siden (som har dominert tidligere) er ikke deltakere i 2. runde av hvem som skal være fransk president. Det store troll under broen er avslørt, og det er den samme motsettningen som holder oss fengslet her hjemme. Alt handler om høyre og venstre. Høyre og venstre siden som har undertrykt den store mengden. Først, med fysisk, så med pesykis undertrykkelse.

Et av verktøyene de bruker er eksperter, spesialister og forskningsresultater. Venstre og høyre side dokumenterer alt med eksperter, spessialister og forskere. Dette verktøyet har fått samme myndighet som prestekraven hadde en gang.

Det går ikke en dag uten at den " frie og uavhengige pressa vår " reffererer til eksperter, spessialist, eller til forskningsresultater. Problemet er at vi som har en tilværelse som ikke stemmer med dette, faller enten utenfor, eller så må vi tilpasse vår tilværelse til hva elitens eksperter, spessialister og forskere har kommet frem til. Siden dette er umulig, blir vi enten tause, eller netttroll.

Slik har eliten - midlertidig - satt oss i sjakk. Vi ser det i domstolen ( moren som er tiltalt for datterens død på en hytte i Valdres) Det skjer økonomisk der alt handler om å frata folket eijendomer. Det skjer kulturelt, der kun overklassen og middelklassen har sin kutur. Resten er henvist til taushet og fattigdom.

Det er bare to ord som er dekkende på hva som skjer. Moderne fascisme. Neste mandag er det 1. mai, og hvem går der? Eliten selvfølgelig.

 

Erna Solberg fra Kina.

Det er 9. april 2017. Erna Solberg stå på den kinesiske mur. Herifra kommenterer hun den siste tid terrorhendelser i Norge og Sverige,

-Faren for å kopiere terroristene øker?, sier hun.

Hun sier selvfølgelig ingenting og hvorfor det er blit så mye mere terrorisme nå i forhold tildidligere, men sier at teroristen brukte bil I Sverige, en metode som også ble brukt i Nice, Berlin og London. 

Nå, vet vi at teroristen I Sverige var en 39-år gammel familiefar fra Usbekistan, som skal han formulert seg som følger på sosiale medier like etter sin handling:

- Jeg kjørte over ti personer i sentrum av Stockholm.

 

Det er stor forskjell på Erna Solberg og terroristen fra Usbekistan, men den nå-situasjon de til en hver tide befinner seg i, er et resultat av fortiden og dette styrer deres handlinger.

 

 

Vil de drepe meg?

Det er tirsdag 21. mars 2017 på 3 filippinsk tid.

Jeg er på vei fra en av byens supermarkeder i sentrum av Toldeo. Jeg går på vei til krysset der veien tar av til Cebu og jeg går til høyre. En mørk kassekar stoppet ved siden av meg, og en eldre dame åpnet vinduet på passasjerens side og snakket til meg. Jeg hørte ikke hva hun sa og dro til bilen.

Før jeg kom til bilen, lukket hun vinduet og jeg banket ruten for å spørre om de trengte hjelp.

Hun åpner ikke, men fortsetter å snakke med meg, uten at jeg ikke hører eller forstår hva hun sier. Jeg reiste fingeren til henne og fortsatte. Da jeg kom til broen som krysser elven, kom en politibil og stoppet foran meg. Ut kom en politimann med en pistol i høyre hånd og stoppet meg, ba meg om å bli med i politiet.

Når vi kjører i politibilen, prøver jeg å snakke med de andre to politimennene som sitter der. De er ikke vennlige og liker ikke å snakke. De bruker ikke uniform, så jeg henter sertifikatet og gir det til mannen med pistol og uniform.

Jeg legger merke til at han nøler med å motta det, men han tar det.

På politistasjonen forklares jeg at kvinnen mente at jeg ikke respekterte henne. Jeg spør politimannen om han kan definere ordet respekt for meg og fortelle meg spesifikt hva denne mangelen på respekt handler om.

Han kan ikke, men fortsetter å spørre, og jeg tror; Hvordan skal dette ende? Når han ikke kan definere hva han mener med respekt, eller fortell meg hva mangelen på respekt handler om, hvordan skal vi komme inn på dette?
Jeg tenker på denne mørke bilen som stoppet ved siden av meg, og kvinnen som var kommet til politistasjonen, minnet meg litt, men hvordan kunne dette være et spørsmål for politiet?

Likevel, jeg fortalte dette og hva jeg gjorde, og spurte politimannen om han ikke ville gjøre det samme.

Han rystet på hodet og sa:
- NEI.

På den tiden satt den eldste damen og pekte på fingeren min og sa at hun ville drepe meg, og jeg informerte politimannen om dette.

Til slutt var det flere politibetjente. En som ville provosere meg, og den andre som spør om passet mitt.
Så kom en annen politimann og sa:

"Du har i alle fall vist respekt for uniformet, og så spurte mannen, at det var fint at vi ble skilt her nå?
Jeg fortalte ham at dette for meg aldri har vært noe, men at han kunne la disse damene gå først, måtte jeg vente. Jeg satt i noen minutter før jeg reiste meg, tok ham og gikk

"Du har i alle fall vist respekt for uniformet," sa han.

Nå hadde jeg fortalt meg hvordan jeg bodde og hvem jeg bodde med. Damene hadde tatt et bilde av mitt forbrytelseskort, og politimannen spurte om jeg ville fortelle dette til noen. Jeg føler meg veldig usikker. Vil de drepe meg?

 

Var det Erdogan, eller EU som startet militerkuppet i Tyrkia i fjor?

Vi så det på TV. Noen startet et militærkupp i Tyrkia i2016, uten først å sette Erdogan I fengsel, eller drepe ham, og slikt gjør ikke profesjonelle


Da CIA hjalp Augusto Pinochet til makten (ved en militerkupp i Chile 11. september 1976) drepte de først Salvador Allende (som nettopp hadde vunnet valget) og Augusto Pinochet kunne innstettes.

Det stikk motsatte skjedde i Tyrkia. Ikke lenge etter at militæret hadde ærklært at de hadde tatt makten, fikk vi opp
 mobiltelefonen til Erdogan i TV-ruta med en SMS som ba folk om å gå til gata.

Man trenger ikke å vere ekspert eller spessialist på militære spørsmål for å forstå at dette var et uselvanlig dårlig planlagt militærkupp. Jeg satt i godstolen, og tenkte for meg selv.

-Dette kan umulig være CIA som står bak.

Her er det bare 2 muligheter. Erdogan selv, eller EU. Dersom det var Erdogan, tenkte han kanskje kun på muligheten for å få fjernet de som skjøt ned det Russiske flyet og lite på at det ville bli stildt kritisk spørsmå i etterkant. Erdogan er ikke vandt med kritiske spørsmål han. Var det EU, er det noe de militære ekspertene må trene på til neste gang.

Siden har Erdogan blit venn med Russland, som igjen har blitt venner med USA, og nå skriker han til Nederland. - "fascister. Samme betegnelse får
østerriket, Sveits og Tyskland.. og nå sist Norge
Kan Erdogan har rett om fascisme? Er det noe skjult som har vært der gjemt for oss dødelige, eller som vi ikke har forstått? Erdogan er tross alt et statsoverhode med mange annalyser tilgjengelig..

Og egentlig er beskyldningene om fascisme et langt mer interessane sporsmå for oss som lever i dette "demokratiet", enn hvem som sto bak kuppet i Tyrkia.

Tenk, dersom noen skulle ta makten i Europa etter 2. verdenskrig" og betegne det som demokratisk", for så å samle det i et EU - slik vi ser i dag-. Det ville være umulig å bruke fysisk undertrykkelse. Pesykiske undertrykkelse derimot - slik vi har opplevd det - var langt mer iddielt.

De fleste av oss kjenner den nære historia, men i dette spillet må jeg nevne 2 fedrer. Landsfaderen vå - Einar Gerartsenh - overtok etter Nygardvold da han kom tilbake fra England, men har vi fått hele sanheten her i Norge om akkurat dette, og har vi forstått det?

 

Einar Gerharsen lovet gull og grønne skoger til bådde sjøfolk og arbeiderklassen, men hva skjedde egentlig? Sjøfolka fikk fint lite. Ingenting. Klassekampen ble skammbelagt. I stedet skrev Einar Gerhartsen boka Tilitsmann. Alt ble omorganisert og bare en av de ansatte "tilitsmann" skulle snakke. Den mektige LO ledelsen kunne kontrollere han. Klassekampen og solidariteten ble bortte i skammen. Arbeiderne hadde ikke noe å meddele på egen vegne lenger og sto der kunskapsløs og taus tilbake.
Og det var heller ikke Einar Gerartshen som landserte klassesammarbeidet, men
 Benito Mussolini, og som kjendt var han fascismens far. Så de to fedrene har funnet hverandre.

 

Når Erdogan I dag skriker nazismen og fascismen til uropiske land, er det kanskje ikke bar tomme ord.

Er det slik Abu Sajaf gjør sine forberedelse til kidnapping?

Jeg befinner meg i den lille byen Surigao lengst nord øst på øya Mindanao på Filippinene.

Det som førte meg hit var Rria Fnausta Aaon. Jeg ble kjendt med henne allerede i mai 2016. Hun arbeidet i Butuan som styrer for et pensjonat. Det var interessant å bli kjent med henne, og vi så frem til å møtes i det virkelige liv på bursdagen hennes 4.november.

Alt gikk som forventet frem til oktober. Da flagget hun et forhold til Alvin Sosio på sin facebook side, og når jeg undersøkte hans facebook hadde han kontakter til Pakistan og til mange muslimismer i arabiske land, og jeg tenkte. Hvor mange blir vi?

Jeg hadde jo allerede kjøpt billett så jeg hadde ikke til hensikt å avbryte turen, men jeg ville følge utviklingen og kanskje bli i Cebu.

På direkte spørsmål om hun hadde et forhold til denne gutten, svarte hun bekreftende, men at det ikke var seriøst og at jeg måtte komme allikevel. Hun fjernet bildene av dem fra sin facebook side, mens hans fascebook forsvant. Når jeg bruker en skjult facebook konto finner jeg han, og alt er som før med bilde av dem begge.

Når jeg kommer til Cebu, møtes vi dagen etter hennes bursdag den 5. november, og når hun ser på min pad at jeg har hennes fulle adresse, så sier hun.        Du har min fulle adresse, og det var det du ikke skulle ha.(Hun snakker som om det er flere som er blitt enige om et forhold til meg.) Den 8. november svarer han bekreftenede på at han har et forhold til Ria. På dette tidspunktet har vi forlatt Cebu, overnettet i Butuan og befinner oss i Surigao ca 3 timer fra Butuan.

Hun har tidligere sagt at hun har skolen hver søndag i Butuvan, og den 12. riser hun til Butuan på sin skole, for så å komme tilbake 14. november.

Det er etter at hun kommer tilbake jeg begynner å stille spørsmål. Dette forholdet virker på ingen måte normalt, og jeg tenker

  • Er det noen som bruker henne?

  • Hvem leier vi huset av i Surugao?

  • Har de en rolle?

Jeg vet ikke noe. Jeg vet ingenting, og hun sier ingenting. Jeg bare følger med på hva som skjer og hva som ikke blir sagt. Jeg bare ser og registrer at hun i forholdet til meg ønsker distanse. Dette er ikke et kjærlighetsforhold. Ingen følelser, sex eller kyssing som er vanlig i et nyte forhold, men hun går rundt og kaller meg «My love» Denne settingen bruker hun hele tiden i stedet for mit navn og hun bruker den alt for mye. Mange ganger 3 ganger når hun snakker om noe så enkelt som å koke rice, og så begynner jeg å tenke på hva som har skjedd tidligere. Vi hadde ofte kontakt på skype, og hun laget flere ganger ny skype konto, og jeg la merke til at når det var umulig at hun kunne være på skype, logget hun seg på. Dette skjedde både med hennes skype

RFA, men også gjentatte ganger med Izadinz. Og min face book og min mest brukte e-post blir overtatt av andre i september oktober. Så hva skjer, og jeg tenker:

- Passer dette inne i mønsteret til Abu Sajaf og hvordan de samler informasjon før en kidnapping?

- Vet hun noe. Hun har enda ikke kommet tilbake fra Butuan. Hun skulle komme i går.

- Kanskje kommer noen å kapper hodet mitt snart?

1

Når dere leser dette er jeg kanskje død, men meningen er at dere skal få vite hvorfor jeg som far forsvant.

Egentlig vet jeg ikke hva dere husker av meg. Hva slags bilde og forståelse dere hadde av meg før jeg forsvant, og hvordan dere senere oppfattet min forsvinning. Det å fortelle dette til dere nå ? som lever med den nye forståelsen - er kanskje en håpløs oppgave. Samtidig er det nødvendig, for vår tilværelse ble til mens vi vokste, mens vi gikk. Det var denne tilværelsen som la grunnlaget for våre tanker. Vi som levde nære sjøen, opplevde at mennesker døde og vi fikk et helt spesielt forhold til døden og livet. Det var viktig å ta vare på hverandre. Det samme var dyrene i fjøset og fisken i havet. Det var denne tilværelsen som gjorde det mulig å leve. Det var ut fra denne tilværelse tankene ble skapt og vi kunne handle.

Den nye forståelsen kommer utenfra, gjennom nyhetene, reklamen, film, fra eksperter, spesialister og dette de kaller forskere. Det er umulig å kalle dette en tilværelse. Dere mottar dette med tankene og har egentlig ikke noe valg, godta det og begynne å bruke det.

Derfor, er det en ting dere bør tenke over. En far som vokste opp med en slik tilværelse forsvinner ikke ut av sin sønner og døtres liv for ingenting. Oppdagelsen av å se «forståelsen» komme utenfra, og vil styrere tankene våre var skremmende. Det var som å bli angrepet av et villdyr som ville sluke oss alle.

Det var bare tilfeldigheter som fikk meg til å oppdage dette. Ekspertene snakket ikke en gang om tilværelsen. De snakket om sine unike roller. De snakker om forskningsresultater og hva de er spesialister og eksperter på. Samtidig oppdaget jeg menneskenes forhold til dette. De fleste slo seg til ro med alle sannhetene vi fikk presentert, og det var få som tillot seg å tvile... Det var rett og slett ikke plass for tvil.

Når dere er født inn i denne forståelsen og ikke har rett på noen tilværelse, og må ufrivillig akseptere en slags tildeling av tanker, er det nesten umulig å oppdage, uten selv å stille seg utenfor alt, og kanskje er det under et svangerskapet våre forhold til en tilværelse kommer nærmest?

Jeg var jo gift med din mor, og hadde gått å sett på at maven til din mor ble større og større og jeg hadde sett dine bevegelser under huden. De første tegnene på en fot som beveget seg var en stor opplevelse. Allerede på dette tidspunktet kom redselen for at du aldri ville oppleve å utvikle deg med en tilværelse. Senere var jeg også med under fødselen og jeg fikk holde deg. Husker jeg gikk mot vinduet og det voldsomme lyset var noe av det første du reagerte på ved å knipe sammen øynene. Senere så jeg smilet. Ditt smil og jeg så deg leke, og det var mens jeg så du lekte på gulvet den første misstanken kom, men jeg skjøv det bare tilside og tenkte. Vell.........

Etter hvert som du vokste ble du mer og mer beskyttet, og jeg fikk et bedre forhold til din bror, og så kom denne konfliktforståelse fra Rockefeller. Alle skulle ha et kvinnesyn, og vi menn ble avkrevd et slikt kvinnesyn. Det var ikke nok med et menneskesyn for både kvinne og mann. Nå adoptert moren din denne konflikt skapende holdningen og det ble naturlig å beskytte deg. Det var de første tegn på dette dyret utenfra kom mellom oss.Vi menn ble noe farlig. Ikke fordi vi var noe farlig i samspillet, men fordi vi hele tiden ble omtalt som noe farlig.

På dette tidspunktet hadde selvskyldmaskina forlengst startet i meg, men jeg hadde jo ikke noe bevist forhold til den enda. Så det var egentlig umulig å beskytte seg. Dette at din mor beskyttet deg, slik andre i samfunnet fikke en stadig større forståelse for ¨gjorde at jeg automatisk vendte anklagene mot meg selv og tenkte jeg måtte være en farlig mann for deg uten å sette dette i sammenheng med den nye samfunnsorden. Jeg tenkte ofte at det måtte være noe galt med meg, siden hun beskytter deg slik. Ja, jeg følte meg ofte som en mann unger og kvinner trengte beskyttelse mot. Dette var en vanskelig opplevelse, for jeg oppfattete ikke helt at dette kom utenfra og til tider tenkte jeg ikke på annet.

Dette å være en farlig mann var på mange måter en vanskelig opplevelse, for jeg var også en farlig mann for din mor. Det var dette denne Rocevell konflikten handlet om. Skape en konflikt der menn er «farlig» for kvinner og barn. Det de gjør er å ta et begrep fra fortiden og plassere det inn i en ny tid og utvikle en labratoriforståelse. Dette skal så andre mennesker adoptere som sin tilværelse. Det har fra gammelt av vert en logisk tenking å verne kvinner og barn i krig, men venstrefascistene endrer karakter i dette. De gjør mannen til en trussel, bare feministiske menn kunne ble ok, andre var å betrakte som avikere. Slik forsatte den psykiske terroren å utvikle seg i Norge.-

Misstanken om at du egentlig hadde en anen far ble bare større og større, og etter hver forsto jeg at hun ville skjule noe, men offisielt var jeg jo din far. Men så lenge du ble født etter at vi giftet oss, er du min sønn. Jeg begynte å studere kalenderen og regne. Og noe ble mer og mer galt. Jeg kunne ikke være din far. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bladde frem og tilbake på kalenderen... Disse tankene var noe som fulgte meg over alt, og hele tiden kom svaret. Jeg kunne ikke være din far. Kanskje hadde hun en misstanke om at jeg hadde fått vite noe. Jeg vet ikke, men hun tok deg med ofte ute på reiste, og en dag hun var i ferd med å kle deg sa jeg bare farvel. Drar du igjen i dag, trenger du ikke å komme tilbake, og slik gikk det. Dere kom ikke tilbake.

Meglingen var jo en del av den offisiell fascismen, og jeg følte at de dokumentene jeg fikk tilsendt før meglingen skulle ta til, var at jeg ble beskrevet som en farlig mann kvinner og barn måtte ha offentlig beskyttelse mot. De sendte meg borsyrer og jeg forsto raskt hva jeg skulle gjøre. På denne tidne leste jeg mye om stailnprossessen og dette lignet stalinprossessen. Samtidig var det en aksept i hele familien om at du var min sønn. Alle søstrene og barna deres så på deg som min sønn Jeg var alene om å sitte med denne usikkerheten, og med en voksne uro, tvil. For dette handlet ikke bare om deg som menneske, barn. Denne stilltiende aksepten om at alle så på deg som min sønn og det offentliges behandling av deg gjorde meg til idiot i min egne øyner. Var du ikke min sønn, var du et barn jeg gikk rundt og aksepterte og som måtte beskyttes mot meg fordi jeg ikke var feminist, men avvik som kvinner og barn måtte beskyttes mot.

Dette ga mora de anledning til å skjule romansen hun hadde hat i Polen og som hadde gitt deg liv. Hun hadde ikke noe å frykte, for den norske fascismen gjorde det umulig for meg å protestere på at jeg var far, og hvorfor skulle jeg protestere?

Så lenge din mor hadde vært gift med meg var du min sønn. Dette hadde kristenfundamentalistene bestemt for lenge siden.

Senere, - da du skulle besøke meg som din pappa, kom alltid denne fiklingen på telefon. Du startet allerede i bilen hjem til meg, og derfor ble aldri mitt hjem ditt hjem, for «din flittige ringing til din mor» ødela alle muligheter, for meg å forsone meg med tanken på at jeg skulle være din far, og da gikk det ikke å skape noe hjem sammen med meg heller. Jeg sier «din flittige ringing til din mor» og går ut fra at du hadde blitt instruert til å gjøre det, for så lenge jeg ikke var din far så var jeg noe farlig. Menn er jo alltid de som er farlige sammen med barn, og derfor måtte du ringe om og om igjen. Dette er en del av Rockefellers konfliktforståelse mellom menn og kvinner, og et av fascismens viktigste verktøy i familien i Norge.

Det endelige bruddet kom med din brors død. Dine besteforeldre kom hjem til meg mitt på natten, og jeg kjørte dem ut til dere tidlig neste morgenen. Hjem til dere satt mange mennesker, også folk fra det offentlige. Til og med hun som skulle være megler når moren din og jeg skulle skiltes. Det var første gang jeg så henne. Denne offentlige meklingen var jo et del av spillet, og nå fikk hun anledning til å ta opp sin rolle.

Moren din sa at du stilte så mange spørsmål som berørte din brors død at det for henne var umulig å svare på alt, så hun lot derfor en venninne ta vare på deg, men at du ville komme hem om 2 timer. Som reaksjon på dette var det naturlig for meg, og tilby meg at du kunne bli med hjem til meg, men da ble det offentlige megleren aktivisert, og sa:

  • Han må få lov å være med på dette han også nå.

Der var formynderskapet igjen. Dette jævla formynderskapet som viste best hva som var i interessene til undermennesket.


 

Den vil jeg ikke følge opp, tenkte jeg, og sa ingenting. Gikk bare ut i bilen og kjørte hjem til meg selv mens jeg tenkte på dette megleren hadde sagt. Om og om igjen hørte jeg stemmen og ordene hennes:

  • Han måtte få lov til å bli med på dette han også nå.

En slik setning kan for mange virke troskyldig, men for meg som far og hadde måttet forholde meg til en sønn jeg kanskje ikke var far for, og stemmen til den offentlige nyfascismen, som sa at kvinner og barn måtte beskyttes mot slike som meg, var du alt annet enn troskyldig.

For meg handlet den om det velkjente samarbeidet jeg aldri kunne si nei til. Dette samarbeidet som alle høvdingene fra Benito Mussolini, Francisco Franco, Hitler, og frem til vår egen Einar Gerhardsen hadde snakket om, og som nå var satt i system i Norge. Jeg hadde jo vokst opp med Einar Gerhardsen og NRK. Stemmen til Einar Gerhardsen kom utenfra gjennom NRK og dominerte min oppvekst. Vi skal i samarbeid og fellesskap bygge opp landet igjen, hadde han sagt. Dette var noe av de første ordene jeg hørte komme utenfra og alle i min familie samlet seg foran radioapparatet og lyttet til denne varme stemmen som frelste oss med ordene samarbeid og fellesskap.

 

2

 

Det var ikke bare hjemkomsten til Einar Gerhardsen fra Tyskland og den påfølgende overtakelsen av regjeringa Nygårds-vold etter krigen som var spesielt for den nye venstre fascismen. Det spesielle var også hvordan arbeidsfolk og sjøfolk ble lovet gull og grønne skoger. Venstre fascismen gjorde nærmest et vaktskifte med høyre-fascismen etter krigen og dette skjedde i stillhet. Høyre fascismens bruk av fysisk terror var kjent og helt uakseptabelt i en etterkrigs Norge.

Derfor var det naturlig at venstre fascismen brukte psykisk terror, og det var dette som ble skapt. De paramilitære styrker forsvart og alt som lignet, til og med gutta på skauen ble fjernet i lynfart, og opp så en helt ny profesjon dagens lys på 50-tallet, -sosionomene. Det er sosionomene som i dag har rollen under venstre fascismen, men som godt etablert blir de også støttet av Høyre fascismen. I dag er dette godt etablerte strukturer i samfunnet som er bygd opp rundt selv skyld maskina.

Sosionomene blir presentert som problem løser og på mange måter og i noen mennesker hjelpeløse liv kan de kanskje fungere som det, men i hovedsak sitter de på sin offentlige kontor og skriver anklagende brev og setter folk i selvskyld.

Jeg ønsker å bruke et konkret eksempel fra mitt eget liv.

I 2008 fikk jeg en datter med en jente fra Latvia. Omtrent på samme tidspunkt ble jeg erklært krøpling, og uføretrygdet. Derfor søkte jeg om barnetillegg for både min sønn og datter. Jeg fikk dette innvilget men fordi min datter ikke hadde norsk personnummer fikk jeg for en gutt fra Ski i stedet. Jeg protesterte gjentatte ganger på dette, men like mange ganger ble jeg fortalt at dette var rett, og at jeg måtte ta det med ro. Slik gikk det frem til 2015. Da fikk jeg et brev fra NAV som forklarte meg at jeg hadde søkt om barnetillegg for min datter, men at jeg hadde fått for en gutt og at NAV vurderte å få dette tilbakebetalt. Det handlet om hele 340.000 NOK . På dette tidspunktet viste jeg hvordan den psykiske terroren i Norge arbeidet. Derfor hadde jeg tatt vare på alle bilagene jeg sendte gjennom banken til Latvia. Så da de vurderte å kreve tilbakebalt i 2015 var jeg egentlig forberedt på dette. Samtidig kunne jeg se på bevegelsene på min bankkonto at jeg aldri hadde fått disse pengene. Altså, offisielt hadde de foretatt et vedtak, uten å følge dette opp i praksis. Jeg gikk på NAV og viste bilagene fra min bak og sa at jeg hadde egentlig tatt disse pengene fra min egen lomme. Så i oktober kom det et brev fra NAV om at jeg hadde bidratt til å forsørge min datter og at de ikke aktet å kreve dette beløpet tilbakebalt. Altså, igjen. De snakker ikke et ord om at jeg ikke har fått dette beløpet. Enten prøver de bevist å bryte meg ned psykisk, eller så har de muligheten til å si at de ikke har undersøkt bevegelsene på min bankkonto, eller så er pengene utbetalt til en konto jeg ikke er eier for.

I følge STB var det i 2013, 14 817 utdannede sosionomer i Norge. Bare 90 av disse var registrert som arbeidsledige. Det vil si at de aller fleste som utdanner seg til sosionom, er i arbeid. Typiske arbeidsplasser for en sosionom er i Nav, barneverntjenesten, psykisk helsevern, på somatisk sykehus, i skolen. De jobber under disse institusjonene med forskjellige varianter av  saksbehandler, veileder, konsulent, kurator og terapeut. Men svært sjelden jobber de under tittelen sosionomer

 

sutøvere av en sosialfaglig og etisk forankret praksis

4

wertyu78uy7t6r5e4w3qwqwert6

3

ssrdtfyui90+987653422121323456utre3w

2

ewrtrytuyioip0o+åp\p+oåpiuiyutyrterwewwerty7u8u9

Brev til NAV

Fakta i sak:: 20090883 

 

Jeg var gift med mor til gutten da hun fikk han i 1998. Derfor måtte jeg betale barnebidrag for han til han ble 18 år, for så å hjelpe han nå når han er lærling. Dette står i skarp kontrast til mitt eget liv da jeg måtte begynne å arbeide 6 år gammel. Men dette er bestemt av kristenfundamentalistene, og således hellig forankret i det norske riksvåpenet beskyttet av kongen.

Etter at jeg skilte meg fra mor hans fikk jeg en datter med en jente fra Latvia i 2008. Hun var resultat av de normale kriteriene - sex og kjærlighet -, men ble ikke godtatt av kristenfundamentalistene her i landet da jeg søkte om barnetillegg for både sønn til kristenfundamentalistene og dattera som ble laget av sex og kjærlighet. I stedet fikk jeg en annen gutt som jeg ikke ville ha, og som jeg gjentatte ganger protesterte på, men til ingen nytte.

Først 7 år senere (19. februar d.å, oppdager NAV) at dette ikke er min gut, men nå påstår de at jeg har fått et beløpet på kr 311 552, for den gutten jeg ikke ville ha og som de nå vil kreve tilbakebetalt.

Jeg er ikke i posisjon til å lage vedtak NAV. Så jeg må bare forholde meg til min tilværelse. Derfor ønsker jeg å synliggjøre bevegelsene på min baktkonto nedenfor. Dette er bevegelsene for 2015, og det samme bildet gjentar seg i tidligere år men visse variasjoner.

Uføretrygd + barnetillegg for sønn til kristenfundamentalistene.

Minus Statens innkrevningssentral for

(sønn til kristenfundamentalistene)

som har norsk personnumre og gode greier.

Her beviser bevegelsene på min bankkonto at jeg tar av mine egne penger og sender til min datter i Latvia,

19/1 2015 kr22549

19/2 2015 kr22549

19/3 2015 kr 22549

18/4 2015 kr22549

13/5 2015 kr 22549

18/6 2015 kr 32693

17/7 2015 kr 22915

19/8 2015 kr 22915

17/9 2015 kr 22915

19/10 2015 kr 22915

19/11 2015 kr 22915

10/12 2015 kr27606

26/1 3390 =

24/2 3390 =

24/3 3390

24/4 3390

27/5 3701 =

23/5 3770 =

24/7 3750 =

24/8 3750 =

24/9 3750 =

26/10 3750 =

24/11 3750 =

29.12 3750 =

19159 20/1 2015 kr2036 = 17123

19159 24/2 2015 kr2019 = 17144

19159 24/3 2015 kr 2011 =17148

19159 22/4 2015 kr2008 = 17151

18849 -21/5 2015 kr 2003 = 16845

28923 -18/6 2015 kr 2028 = 26895

19165 ? 17/7 2015 kr 2048 = 17117

19165 20/8 2015 kr 2041= 17124

19165 ? 18/9 2015 kr 2041= 17124

19165 ? 23/10 2015 kr 2004 = 17161

19165 - 24/112015 kr 2016 = 17149

23856 - 21/122015 kr 2016 = 21840

 Dette har vert og er en stor belastning for meg, og jeg klarte det ikke alene, men en venn av meg oppdaget at summen på kr 311 552 ikke hadde noe underlag, og så sprakk trollet:

Dersom en omgjør disse 7 årene til måneder, får en tallet 84. Tar en denne summen på kr 311552 : 84 = 3708. Noe lignende fikke sønn til kristenfundamentalistene siste halvdelen av 2015, men selv han fikk ikke dette beløpet i snitt. For meg blir det vanskelig å forstå at dette er en regnefeil.

Min venn påstår at sosionomene ble utdannet på 50 og 60 - tallet for å erstatte fascismens paramilitære gjenger. Forskjellen var at det fysiske ble byttet ut til fordel for det psykisk. Så i dag kan «overgriperne» sitte på offentlige kontor rundt om i Norge og sende ut brev med anklager og trusler, og alle brukere blir fanger. I min situasjon snakker vi om små marginer før jeg har blitt min egen bøddel.

Beløpet på 311.552 som NAV krever tilbakebetalt har aldri eksistert.

MVH

Tore H K Hanssen

Hele livet..

Allerede første dagen jeg åpnet døren inn til rommet, så jeg svære karer - minnet om spøkelser - beveget seg rundt i lokalet. Skitten i klærne, på hendene, i ansiktene og lokalets vinduer var umulig å se gjennom. Støv dekket også lappene i taket og dempet belysningen. Jeg ble stående der jeg sto, vettskremt.

En eller annen kom bort til meg, smilte forståelsefullt og spurte om jeg var den nye mannen som skulle begynne i dag.

Hans vennlig smil gjorde meg modig og vi hilse på hverandre. Han førte meg videre, fant kjeldress, hjelm og sko. Til slutt viste han meg døra til formanns-kontoret og til styringsretten som innledet samarbeidet.

 

San quentin, you`ve

been livin`hell to me

You`ve histed me since

nineteen sixty three

 

I`ve seen `em come and

go and I`ve seen `em die

And long ago I stopped

askin` why

 

Samarbeidet, eller maskerade? Det handler om at den enkelte skal bli en slave av ordrer og regler. Derfor har styringsretten 8 punkter han må krysse av i det første møtet.

  • Vær oppriktig interessert

  • Få den nye til å føle seg viktig

  • Smil

  • Bruk en persons navn.

  • Oppforde den nye til å snakke om seg selv.

  • La samtalen kretse omkring den andres interesser.

  • Husk du spiller samme rolle som en hypnotisør og den som som har styringsretten, er du.

     

Neste skritt er å renske ut alle følelser og alt som ligger i den enkeltes natur. Deretter skal du aldri snakke om at den enkelt skal forholde seg til ordrer og regler, men bruke pisken;  - slik gjør vi det her.

 

San quentin, I hate

every inch of you

You cut me and you

scar me thru an`thru

 

And I`ll walk out a wiser

weaker man,

Mis/Mister «sosionom»

you can`t understand

 

 

I 36 år forholdt jeg meg til masken og følte meg mer og mer som en krøpling. Og da jeg endelig ble erklært krøpling ble jeg tatt hånd om av en helt ny profesjon som så våre begrensninger, behov og skulle være problemløsere. Etter først å ha gjort oss til objekt skulle vi samarbeide med dem også. De verken slo eller drepte slik paramilitære gjenger bruker, men puttet anklager i alle kommunikasjon og sa de gjorde alt i våre interesse, og stemple det faglig vurderinger.  

I virkeligheten var jeg fengslet av anklager jeg ikke hadde mulighet til å forstå en døyt av, og jeg kunne ikke rømme, for selv smilet til mannen jeg møtte den første dagen hadde skiftet karakter og blitt til noen som smilte av meg.

 

San quentin, what good do

you think you do?

Do you think I`ll be different

when you`re through?

 

You bent my heart and

mind and you may my soul,

Your stone walls turn my

blood a little cold

 

Helt alene i en verden full av velferds mennesker ønsket jeg å dø, men av en eller annen grund hadde de misslyktes med å gjøre meg til min egen bøddel.

 

San Quentin, may you

rot and burn in hell

May your walls fall and

may I live to tell

 

May all the world

forget you ever stood

And may all the world

regret you did no good

 

San Quentin, I

hate every inch of you

Les mer i arkivet » Mai 2018 » Februar 2018 » September 2017