Sosialdeokrati,eller fasicme?

Musolinie var sosialist (noen sier at det var kun i hans unge år) men det politiske partiet hans i Italia ble plassert på venstresiden da han kom til makta i 1904.
Den fascistiske ideologene forstod samfunnet på en organisk og sosialdarwinistisk måte. Individene kan i følge ham ikke forståes uavhengig av samfunnet, men får bare plass og mening gjennom sin rolle i samfunnsfellesskapet, og de utvikler seg gjennom kamp.


Statens oppgave er å omdanne ulike organisasjoner og samfunnsklasser til deler av et altomfattende fellesskap. Målet var dannelsen av en korporativ stat der ulike bransjer samarbeidet om å styrke staten og det nasjonale fellesskapet.


Individuelle borgere må underordnes dette fellesskapet, og det skulle derfor ikke lenger være behov for en klassekamp mellom arbeidere og kapitaleiere. Fysisk undertrykkelse skulle skape autoritet.

Når det gjelder utviklingen her i Norge frem mot Velferdsstaten, så har jeg min egen erfaring å bygge på, først som fisker fra 1966 til 1970 og som industriarbeider fra 1972 til 2012. Gjennom hele min tilværelse  har jeg mange ganger blitt pinlige klar over hvor likt sosialdemokratiet utvikling her i NORGE er Musolinis ideologien.

Både før og etter krigen var det industriarbeiderne, bønder og fiskere som skapte sin egen arbeidsplasser og dermed TILVÆRELSE, men den koperative stat var allerede under utvikling den gang. Det var neppe en tilfeldighet at de kaldte S-laget (senere coop ) for koprtativet da de startet?
Sosionomene ble en profesjon allerede på 50-tallet. Var det en tilfeldighet? Og Samarbeidsavtalen mellom NAF og LO. Ingenting av dette var tilfeldig.


Allikevel, vi hadde ikke noe forhold til ordrer og regler den gang. Stat og kommunale administrasjon hadde liten styring og den var styrt av folk. Det var folks kreativitet som var drivfjæra. Arbeiderne diskuterte alt fra lønnskrav til hvordan de skulle utforme produktet. På vestlandet ble f.eks mange mottorer støpt og skapt på de små skipsverftene, og dette forteller litt om den kreativiteten som var den gang.


Hovedavtalen ble plagsom og likhetstegnene med ideologien til Musolini ble pinlig og tydelig, etter de ville streikene på 70-tallet. De kalte det samarbeid, og for ideologene som aldri hadde vert på et arbeidsgulv var det helt sikkert et samarbeid så lenge de teoretisk kunne argumentere med at det var i arbeiderklassens interesse det de gjorde.
Men vår deltakelse forsvandt og vi hadde ikke lenger noe å meddele på egen vegne. Det ble forventet at vi holdt kjeft og forholdt oss til ordrer og regler under demmes styringsrett og det var ikke i vår interesse.

Dette var mitt første møte med den Selv-skyld-gjørings-marskina. Autoriteten kom fra Hovedavtalen og startet selv-skyld-gjørings-marskina inne i meg. Jeg måtte holde kjeft og forholde meg til ordrer og regler, og jeg grublet lenge. Diskusjonene vi tidligere hadde ble uinteressant. Avgjørelsene ble tatt av andre.  Solidariteten forsvant. Vi tok ikke vare på hverandre som før. Det ble forbundet med skam og snakke om streik og klassekamp og du anklaget deg selv. Vi skulle være saklig, saklig, saklig og forholde oss til resten av verden faglig. Faglig. Alt skulle gå gjennom tillitsmann. Tidligere var det få tystere å være redd for, men nå ble det stadig flere.


Samtidig med dette kom kvinnekampen, Først som likestilling. Senere en kamp mellom menn og kvinner, og mange skilte seg, barna ble et stridstema om samværsretten. Diskusjon om hva slags barnevern vi skulle ha ble for alvor et tema. Skulle det være et barneværn som hjalp familiene, eller skulle vi ha et barnevern som brukte tvang? Det ble tvang og Kjell Magne Bodevik sluttet å snakke om familiens verdier.


Da jeg hørte ordet velferdssamfunn første gang, var jeg ikke lenger i tvil. Klassene skulle usynligjjøres og Selv-skyld-gjørings-marskina trede frem for alvor, og ble en undertrykkende faktoren. Den trykket ikke bare tilværelsa nedover hodene våre, men du måtte forholde deg til en anklage som var umulig å forholde seg til. Dũ viste jo ikke hva du var anklaget, for og tiltalen var ikke tilgjengelig.


Selv-skyld-gjørings-marskina er ikke noe nytt. Frans Kafka illustrerer den I detalj gjennom Brevet til faren, men også i Slottet og Prossecen. Jeg mener bestemte at denne marskina er langt mer utviklet i dag, og satt i system av LO og NHO i yrkeslivet, og får du et forhold til NAV møter du den der.    Sosionomer sitter på offentlige kontor over hele landet og skriver anklagene brev til folk rundt om i landet, henviser til lover og regler og maskina starter,og alle få  et bevist, eller ubevist forhold til denne marskina .

Det er ikke rart folk blir syke, for som mennesker er de ikke deltakere og alle menneskelige fungsjoner fjernes. Vår tilværelse blir hele tiden kontolert av eksperter, spessialister og forskere. Fasicmen til Musolini er et faktum, men mange bærer en anklage inne i seg som aldri tar slutt.

Sammarbeid, eller undertrykkelse?

Samarbeid mellom arbeid og kapital skulle fjerne klasseskillet, mente Mussolini. Samarbeidsavtalen mellom LO og NHO har fjernet klasseskillet i Norge, og vi har fått et velferdssamfunnet som Mussolini aldri fikk oppleve.
Samarbeidet til Mussolini handlet om bruk av fysisk makt for å skape autoritet. Velferdssamfunnet bygger sin autoritet på psykisk makt, for en må spørre:
- Hvordan kan det ha seg at den en gang så stolte arbeiderklassen i Norge - som selv skapte sin egen TILVÆRELSE - i dag må ha noen som tenker, mener og handler på vegne av seg?
Dette har vert umulig uten et velfungerende undertrykningsapparat som trykker TILVÆRELSA nedover hodene våre, og resultatet er taushet, usynliggjøring og avskum. Dette har venstre og høyresiden git oss, og vi fortsetter å velger side, som skal skape et fiendebilde av den andre .

Den fascistiske venstresiden i Norge..

 

I Norge er det IKKE Høyresiden men Venstresiden som er det store problem. Høyresiden har på mange måter innfridd til sin målgruppe, men kan arbeidere og fattige i dag si det samme om venstresiden?

Målgruppa til venstresiden har alltid bestått av arbeidsfolk og fattige, men i tilegg til dem er det i dag mange sosionomer. De ble en egen profesjon rett etter krigen, men langsomt har de utviklet seg til et velutviklet undertryknings verktøy.
Denne dobbelfunksjon gjør det umulig for arbeidsfolk og fattige å oppnå frihet. Så når du blir møtt med en holding om at du er et avskummet i samfunnet, og skal ikke ha noe å meddele på egen vegne. Er det da så rart at avskummet bytter side, eller ikke føler seg hjemme på venstresiden, og ikke stemmer på sine undertrykkere?

Er jeg den enste som nyter sex?

Jeg vet ikke hva som er feil med meg, men jeg liker det, nyter det.. Ja, jeg mener sex. Samtidig har jeg sosiale antenner som sier at når alle de andre ikke liker det, så bør heller ikke jeg gjøre det. Jeg burde skamme meg, men det gjør jeg da altså ikke. Så hva er galt?
Som gammel fisker lærte jeg biologi utenfor boka, og dette ga meg et innsyn i gytebetingelsene på fiskebankene og romantikken i de tusen hjem som igjen førte til sex og kjærlighet med påfølgende nytelser helt frem til de tidlige morgentimer. Det hente faktisk at vi sto med ståkuk og nesedråpe i frost røyken ute i Varangerfjorden etter en helg med landligge.
?.og dette, dette var TILVRELSA vår og noe av det peneste vi så var søkklasta fiskebåter og gravide kvinner. Så hva var galt?
Jeg mener det kom en omvelting en gang på 70-tallet.
Etter at kristenfundamentalistene stengte bedehusene og innflitrerte de politiske partiene kom omveltningen. TLVEÆRELSA ble noe de trakk nedover hodene våre og dette drepte all kreativitet. Du gikk fra å være et levende subjekt til å bli et stykke ting som skulle forholde sig til ordrer og regler, og sykefraværet gikk rett til værs. Også jeg ble syk, men som sex flyktning i ASIA har jeg klart meg?. Takk Gud!!

I september er det stortingsvalg.

 
I det NORSK samfunnet tar vi demokratiet som en selvfølgelig og stiller ikke spørsmål ved noen verdens ting. Vi skal stemme ved å velge et politisk parti, men vi kan ikke kan bestemme.
Det hele starter med at vi velger et politisk parti. Dette gjør vi ved at vi forholder oss til et fiendebilde og et glandsbilde. Tidligere har vi dradt et klart skille mellom USA og Russland utad og Høyre og Venstresiden her hjemme.
Etter at Trump ble president I USA er mange usikker på USA, og er denne Høyre / Venstre aksen her hjemme egentlig så forskjellig som de fremstiller seg og forstår vi egentelig hva politikkerne snakker om i dag?
Tidligere måtte vi alle forholde oss til en tilværelse, og ble tilværelsen for jævlig, riste folk seg til kamp mot MAKA.
Tilværelsen spilte også en avgjørende rolle i kunsten. Hadde de ikke vært for tilværelsen ville my god litteratur, filmer og teater aldri ha sett dagens lys. Men i klassekampen ble arbeiderne nedkjempet gang på gang. De tok seg rett til å fostre barn og de fikk litt å leve for. De bholdt også sin naive stoltheten og nasjonalfølelse.
I dag har klassekampen for lengst blitt byttet ut med konfliktstyring, og det er middelklassen som er tilrettelegger.
Noen av disse konfliktene ser dagens lys gjennom kanonisering, og et hysteriet om, at alt skal være faglig faglig faglig og dette gjør at vi ikke kan bruke vår tilværelsen slik som tidligere. I dag må vi hele tiden sjekke vår tilværelse med hva eksperter, spessialister og forskere har lagt frem. Hvem har BESTEMT dette?
Så vidt meg bekjendt er det ingen av de politiske partiene som har hat dette programfestet, men noen må ha bestemt det, for slik er det I dag.
Bytter vi ut gamle fscismen fysiske undertrykkelse med psykisk undertrykkelse og den naive nasjonalstoltheten med sammlingen om en koprativ stat i Europa får vi NY-fascismen og vi kommer farlig nær et svar på spørsmålet....

Hva er forskjellen mellom nettrollene og det store trollet under broen?

Det var bare det store troll under broen og de tre små bukkene bruse vi hørte om da vi gikk på skolen. Senere kom alle nett-trollene.

Er det mulig at disse nettrollene faktisk er de små bukkene som en gang måtte over broen for å spise?

Er det disse som små bukkene som nå har avslørt det store trollet og ikke lenger vil vere nyttige idioter som blir spist?

Det store trollet "under broen" har sprukket i fransk politikk. Venstre og høyre-siden (som har dominert tidligere) er ikke deltakere i 2. runde av hvem som skal være fransk president. Det store troll under broen er avslørt, og det er den samme motsettningen som holder oss fengslet her hjemme. Alt handler om høyre og venstre. Høyre og venstre siden som har undertrykt den store mengden. Først, med fysisk, så med pesykis undertrykkelse.

Et av verktøyene de bruker er eksperter, spesialister og forskningsresultater. Venstre og høyre side dokumenterer alt med eksperter, spessialister og forskere. Dette verktøyet har fått samme myndighet som prestekraven hadde en gang.

Det går ikke en dag uten at den " frie og uavhengige pressa vår " reffererer til eksperter, spessialist, eller til forskningsresultater. Problemet er at vi som har en tilværelse som ikke stemmer med dette, faller enten utenfor, eller så må vi tilpasse vår tilværelse til hva elitens eksperter, spessialister og forskere har kommet frem til. Siden dette er umulig, blir vi enten tause, eller netttroll.

Slik har eliten - midlertidig - satt oss i sjakk. Vi ser det i domstolen ( moren som er tiltalt for datterens død på en hytte i Valdres) Det skjer økonomisk der alt handler om å frata folket eijendomer. Det skjer kulturelt, der kun overklassen og middelklassen har sin kutur. Resten er henvist til taushet og fattigdom.

Det er bare to ord som er dekkende på hva som skjer. Moderne fascisme. Neste mandag er det 1. mai, og hvem går der? Eliten selvfølgelig.

 

Erna Solberg fra Kina.

Det er 9. april 2017. Erna Solberg stå på den kinesiske mur. Herifra kommenterer hun den siste tid terrorhendelser i Norge og Sverige,

-Faren for å kopiere terroristene øker?, sier hun.

Hun sier selvfølgelig ingenting og hvorfor det er blit så mye mere terrorisme nå i forhold tildidligere, men sier at teroristen brukte bil I Sverige, en metode som også ble brukt i Nice, Berlin og London. 

Nå, vet vi at teroristen I Sverige var en 39-år gammel familiefar fra Usbekistan, som skal han formulert seg som følger på sosiale medier like etter sin handling:

- Jeg kjørte over ti personer i sentrum av Stockholm.

 

Det er stor forskjell på Erna Solberg og terroristen fra Usbekistan, men den nå-situasjon de til en hver tide befinner seg i, er et resultat av fortiden og dette styrer deres handlinger.

 

 

Vil de drepe meg?

Tirsdag 21 mars 2017 klokken 3 Filipino tid, Jeg går fra en av byens supermarkeder i sentrum av Toldeo. Jeg går mot krysset hvor veien tar av til Cebu og jeg går på høyre side. En mørk kassa-bil stoppet ved siden av meg, og en eldre dame åpner vinduet på passasjer siden og snakket til meg. Jeg hørte ikke hva hun sier, så jeg gikk bort til henne og banket på vinduet, men hun åpnet ikke mer, men fortsatte å snakke til meg, uten at jeg kan forstå henne. Jeg rettet fingret til henne og går videre. Da jeg kom til broen som går over elven, kom en politibil og stanser foran meg. Ut kom en politimann med en pistol i høyre hånd og stoppet meg, ba meg om å bli med til politi starsjonen.
På politistartsjon blir jeg forklart at kvinnen mente jeg ville angripe dem. Nå har jeg ikke for vane å angrep folk jeg aldri har sett, eller hvorfor skal jeg gjore det?
Jeg forsto lite av at dette var en sak for politiet, men det var helt klart uttrykk for stor rasisme fra kvinnen, og både kvinnen og  politiet opplyste meg gjentatte ganger at jeg måtte vise respekt. På denne tiden satt den eldre damen og rettet fingret til meg og sa at hun ville drepe meg, og jeg spurte politimannen om han kunne definere ordet respekt for meg. Mener du det hun der gjor er respekt, sa jeg og nikket mot kvinnen.
Jeg fikk ikke noe svar
Etter hvert kom det flere politimenn. En som skulle provosere meg, og som kjeftet på men fordi jeg ikke hadde med meg passet mitt.
Så kom en annen og spurte om det var greit at vi skildtes her nå?
Jeg fortalte ham at for meg har dette aldri vert noen sak, men at han kunne la disse damene gå forst, så skulle jeg vente. Jeg satt i noen minutter for jeg sto opp,tok han i handa for å gå.

-Du har i alle fall vist respekt for uniformen, sa han.

Nå hadde jeg fortalt hvordan jeg levde og hvem jeg bodde sammen med. Damene hadde tatt et bilde av min forerkortt, og politimannen spurte om jeg vil fortelle dette til noen. Jeg føler meg virkelig usikre. Vil de drepe meg?

Var det Erdogan, eller EU som startet militerkuppet i Tyrkia i fjor?

Vi så det på TV. Noen startet et militærkupp i Tyrkia i2016, uten først å sette Erdogan I fengsel, eller drepe ham, og slikt gjør ikke profesjonelle


Da CIA hjalp Augusto Pinochet til makten (ved en militerkupp i Chile 11. september 1976) drepte de først Salvador Allende (som nettopp hadde vunnet valget) og Augusto Pinochet kunne innstettes.

Det stikk motsatte skjedde i Tyrkia. Ikke lenge etter at militæret hadde ærklært at de hadde tatt makten, fikk vi opp
 mobiltelefonen til Erdogan i TV-ruta med en SMS som ba folk om å gå til gata.

Man trenger ikke å vere ekspert eller spessialist på militære spørsmål for å forstå at dette var et uselvanlig dårlig planlagt militærkupp. Jeg satt i godstolen, og tenkte for meg selv.

-Dette kan umulig være CIA som står bak.

Her er det bare 2 muligheter. Erdogan selv, eller EU. Dersom det var Erdogan, tenkte han kanskje kun på muligheten for å få fjernet de som skjøt ned det Russiske flyet og lite på at det ville bli stildt kritisk spørsmå i etterkant. Erdogan er ikke vandt med kritiske spørsmål han. Var det EU, er det noe de militære ekspertene må trene på til neste gang.

Siden har Erdogan blit venn med Russland, som igjen har blitt venner med USA, og nå skriker han til Nederland. - "fascister. Samme betegnelse får
østerriket, Sveits og Tyskland.. og nå sist Norge
Kan Erdogan har rett om fascisme? Er det noe skjult som har vært der gjemt for oss dødelige, eller som vi ikke har forstått? Erdogan er tross alt et statsoverhode med mange annalyser tilgjengelig..

Og egentlig er beskyldningene om fascisme et langt mer interessane sporsmå for oss som lever i dette "demokratiet", enn hvem som sto bak kuppet i Tyrkia.

Tenk, dersom noen skulle ta makten i Europa etter 2. verdenskrig" og betegne det som demokratisk", for så å samle det i et EU - slik vi ser i dag-. Det ville være umulig å bruke fysisk undertrykkelse. Pesykiske undertrykkelse derimot - slik vi har opplevd det - var langt mer iddielt.

De fleste av oss kjenner den nære historia, men i dette spillet må jeg nevne 2 fedrer. Landsfaderen vå - Einar Gerartsenh - overtok etter Nygardvold da han kom tilbake fra England, men har vi fått hele sanheten her i Norge om akkurat dette, og har vi forstått det?

 

Einar Gerharsen lovet gull og grønne skoger til bådde sjøfolk og arbeiderklassen, men hva skjedde egentlig? Sjøfolka fikk fint lite. Ingenting. Klassekampen ble skammbelagt. I stedet skrev Einar Gerhartsen boka Tilitsmann. Alt ble omorganisert og bare en av de ansatte "tilitsmann" skulle snakke. Den mektige LO ledelsen kunne kontrollere han. Klassekampen og solidariteten ble bortte i skammen. Arbeiderne hadde ikke noe å meddele på egen vegne lenger og sto der kunskapsløs og taus tilbake.
Og det var heller ikke Einar Gerartshen som landserte klassesammarbeidet, men
 Benito Mussolini, og som kjendt var han fascismens far. Så de to fedrene har funnet hverandre.

 

Når Erdogan I dag skriker nazismen og fascismen til uropiske land, er det kanskje ikke bar tomme ord.

Er det slik Abu Sajaf gjør sine forberedelse til kidnapping?

Jeg befinner meg i den lille byen Surigao lengst nord øst på øya Mindanao på Filippinene.

Det som førte meg hit var Rria Fnausta Aaon. Jeg ble kjendt med henne allerede i mai 2016. Hun arbeidet i Butuan som styrer for et pensjonat. Det var interessant å bli kjent med henne, og vi så frem til å møtes i det virkelige liv på bursdagen hennes 4.november.

Alt gikk som forventet frem til oktober. Da flagget hun et forhold til Alvin Sosio på sin facebook side, og når jeg undersøkte hans facebook hadde han kontakter til Pakistan og til mange muslimismer i arabiske land, og jeg tenkte. Hvor mange blir vi?

Jeg hadde jo allerede kjøpt billett så jeg hadde ikke til hensikt å avbryte turen, men jeg ville følge utviklingen og kanskje bli i Cebu.

På direkte spørsmål om hun hadde et forhold til denne gutten, svarte hun bekreftende, men at det ikke var seriøst og at jeg måtte komme allikevel. Hun fjernet bildene av dem fra sin facebook side, mens hans fascebook forsvant. Når jeg bruker en skjult facebook konto finner jeg han, og alt er som før med bilde av dem begge.

Når jeg kommer til Cebu, møtes vi dagen etter hennes bursdag den 5. november, og når hun ser på min pad at jeg har hennes fulle adresse, så sier hun.        Du har min fulle adresse, og det var det du ikke skulle ha.(Hun snakker som om det er flere som er blitt enige om et forhold til meg.) Den 8. november svarer han bekreftenede på at han har et forhold til Ria. På dette tidspunktet har vi forlatt Cebu, overnettet i Butuan og befinner oss i Surigao ca 3 timer fra Butuan.

Hun har tidligere sagt at hun har skolen hver søndag i Butuvan, og den 12. riser hun til Butuan på sin skole, for så å komme tilbake 14. november.

Det er etter at hun kommer tilbake jeg begynner å stille spørsmål. Dette forholdet virker på ingen måte normalt, og jeg tenker

  • Er det noen som bruker henne?

  • Hvem leier vi huset av i Surugao?

  • Har de en rolle?

Jeg vet ikke noe. Jeg vet ingenting, og hun sier ingenting. Jeg bare følger med på hva som skjer og hva som ikke blir sagt. Jeg bare ser og registrer at hun i forholdet til meg ønsker distanse. Dette er ikke et kjærlighetsforhold. Ingen følelser, sex eller kyssing som er vanlig i et nyte forhold, men hun går rundt og kaller meg «My love» Denne settingen bruker hun hele tiden i stedet for mit navn og hun bruker den alt for mye. Mange ganger 3 ganger når hun snakker om noe så enkelt som å koke rice, og så begynner jeg å tenke på hva som har skjedd tidligere. Vi hadde ofte kontakt på skype, og hun laget flere ganger ny skype konto, og jeg la merke til at når det var umulig at hun kunne være på skype, logget hun seg på. Dette skjedde både med hennes skype

RFA, men også gjentatte ganger med Izadinz. Og min face book og min mest brukte e-post blir overtatt av andre i september oktober. Så hva skjer, og jeg tenker:

- Passer dette inne i mønsteret til Abu Sajaf og hvordan de samler informasjon før en kidnapping?

- Vet hun noe. Hun har enda ikke kommet tilbake fra Butuan. Hun skulle komme i går.

- Kanskje kommer noen å kapper hodet mitt snart?

1

Når dere leser dette er jeg kanskje død, men meningen er at dere skal få vite hvorfor jeg som far forsvant.

Egentlig vet jeg ikke hva dere husker av meg. Hva slags bilde og forståelse dere hadde av meg før jeg forsvant, og hvordan dere senere oppfattet min forsvinning. Det å fortelle dette til dere nå ? som lever med den nye forståelsen - er kanskje en håpløs oppgave. Samtidig er det nødvendig, for vår tilværelse ble til mens vi vokste, mens vi gikk. Det var denne tilværelsen som la grunnlaget for våre tanker. Vi som levde nære sjøen, opplevde at mennesker døde og vi fikk et helt spesielt forhold til døden og livet. Det var viktig å ta vare på hverandre. Det samme var dyrene i fjøset og fisken i havet. Det var denne tilværelsen som gjorde det mulig å leve. Det var ut fra denne tilværelse tankene ble skapt og vi kunne handle.

Den nye forståelsen kommer utenfra, gjennom nyhetene, reklamen, film, fra eksperter, spesialister og dette de kaller forskere. Det er umulig å kalle dette en tilværelse. Dere mottar dette med tankene og har egentlig ikke noe valg, godta det og begynne å bruke det.

Derfor, er det en ting dere bør tenke over. En far som vokste opp med en slik tilværelse forsvinner ikke ut av sin sønner og døtres liv for ingenting. Oppdagelsen av å se «forståelsen» komme utenfra, og vil styrere tankene våre var skremmende. Det var som å bli angrepet av et villdyr som ville sluke oss alle.

Det var bare tilfeldigheter som fikk meg til å oppdage dette. Ekspertene snakket ikke en gang om tilværelsen. De snakket om sine unike roller. De snakker om forskningsresultater og hva de er spesialister og eksperter på. Samtidig oppdaget jeg menneskenes forhold til dette. De fleste slo seg til ro med alle sannhetene vi fikk presentert, og det var få som tillot seg å tvile... Det var rett og slett ikke plass for tvil.

Når dere er født inn i denne forståelsen og ikke har rett på noen tilværelse, og må ufrivillig akseptere en slags tildeling av tanker, er det nesten umulig å oppdage, uten selv å stille seg utenfor alt, og kanskje er det under et svangerskapet våre forhold til en tilværelse kommer nærmest?

Jeg var jo gift med din mor, og hadde gått å sett på at maven til din mor ble større og større og jeg hadde sett dine bevegelser under huden. De første tegnene på en fot som beveget seg var en stor opplevelse. Allerede på dette tidspunktet kom redselen for at du aldri ville oppleve å utvikle deg med en tilværelse. Senere var jeg også med under fødselen og jeg fikk holde deg. Husker jeg gikk mot vinduet og det voldsomme lyset var noe av det første du reagerte på ved å knipe sammen øynene. Senere så jeg smilet. Ditt smil og jeg så deg leke, og det var mens jeg så du lekte på gulvet den første misstanken kom, men jeg skjøv det bare tilside og tenkte. Vell.........

Etter hvert som du vokste ble du mer og mer beskyttet, og jeg fikk et bedre forhold til din bror, og så kom denne konfliktforståelse fra Rockefeller. Alle skulle ha et kvinnesyn, og vi menn ble avkrevd et slikt kvinnesyn. Det var ikke nok med et menneskesyn for både kvinne og mann. Nå adoptert moren din denne konflikt skapende holdningen og det ble naturlig å beskytte deg. Det var de første tegn på dette dyret utenfra kom mellom oss.Vi menn ble noe farlig. Ikke fordi vi var noe farlig i samspillet, men fordi vi hele tiden ble omtalt som noe farlig.

På dette tidspunktet hadde selvskyldmaskina forlengst startet i meg, men jeg hadde jo ikke noe bevist forhold til den enda. Så det var egentlig umulig å beskytte seg. Dette at din mor beskyttet deg, slik andre i samfunnet fikke en stadig større forståelse for ¨gjorde at jeg automatisk vendte anklagene mot meg selv og tenkte jeg måtte være en farlig mann for deg uten å sette dette i sammenheng med den nye samfunnsorden. Jeg tenkte ofte at det måtte være noe galt med meg, siden hun beskytter deg slik. Ja, jeg følte meg ofte som en mann unger og kvinner trengte beskyttelse mot. Dette var en vanskelig opplevelse, for jeg oppfattete ikke helt at dette kom utenfra og til tider tenkte jeg ikke på annet.

Dette å være en farlig mann var på mange måter en vanskelig opplevelse, for jeg var også en farlig mann for din mor. Det var dette denne Rocevell konflikten handlet om. Skape en konflikt der menn er «farlig» for kvinner og barn. Det de gjør er å ta et begrep fra fortiden og plassere det inn i en ny tid og utvikle en labratoriforståelse. Dette skal så andre mennesker adoptere som sin tilværelse. Det har fra gammelt av vert en logisk tenking å verne kvinner og barn i krig, men venstrefascistene endrer karakter i dette. De gjør mannen til en trussel, bare feministiske menn kunne ble ok, andre var å betrakte som avikere. Slik forsatte den psykiske terroren å utvikle seg i Norge.-

Misstanken om at du egentlig hadde en anen far ble bare større og større, og etter hver forsto jeg at hun ville skjule noe, men offisielt var jeg jo din far. Men så lenge du ble født etter at vi giftet oss, er du min sønn. Jeg begynte å studere kalenderen og regne. Og noe ble mer og mer galt. Jeg kunne ikke være din far. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bladde frem og tilbake på kalenderen... Disse tankene var noe som fulgte meg over alt, og hele tiden kom svaret. Jeg kunne ikke være din far. Kanskje hadde hun en misstanke om at jeg hadde fått vite noe. Jeg vet ikke, men hun tok deg med ofte ute på reiste, og en dag hun var i ferd med å kle deg sa jeg bare farvel. Drar du igjen i dag, trenger du ikke å komme tilbake, og slik gikk det. Dere kom ikke tilbake.

Meglingen var jo en del av den offisiell fascismen, og jeg følte at de dokumentene jeg fikk tilsendt før meglingen skulle ta til, var at jeg ble beskrevet som en farlig mann kvinner og barn måtte ha offentlig beskyttelse mot. De sendte meg borsyrer og jeg forsto raskt hva jeg skulle gjøre. På denne tidne leste jeg mye om stailnprossessen og dette lignet stalinprossessen. Samtidig var det en aksept i hele familien om at du var min sønn. Alle søstrene og barna deres så på deg som min sønn Jeg var alene om å sitte med denne usikkerheten, og med en voksne uro, tvil. For dette handlet ikke bare om deg som menneske, barn. Denne stilltiende aksepten om at alle så på deg som min sønn og det offentliges behandling av deg gjorde meg til idiot i min egne øyner. Var du ikke min sønn, var du et barn jeg gikk rundt og aksepterte og som måtte beskyttes mot meg fordi jeg ikke var feminist, men avvik som kvinner og barn måtte beskyttes mot.

Dette ga mora de anledning til å skjule romansen hun hadde hat i Polen og som hadde gitt deg liv. Hun hadde ikke noe å frykte, for den norske fascismen gjorde det umulig for meg å protestere på at jeg var far, og hvorfor skulle jeg protestere?

Så lenge din mor hadde vært gift med meg var du min sønn. Dette hadde kristenfundamentalistene bestemt for lenge siden.

Senere, - da du skulle besøke meg som din pappa, kom alltid denne fiklingen på telefon. Du startet allerede i bilen hjem til meg, og derfor ble aldri mitt hjem ditt hjem, for «din flittige ringing til din mor» ødela alle muligheter, for meg å forsone meg med tanken på at jeg skulle være din far, og da gikk det ikke å skape noe hjem sammen med meg heller. Jeg sier «din flittige ringing til din mor» og går ut fra at du hadde blitt instruert til å gjøre det, for så lenge jeg ikke var din far så var jeg noe farlig. Menn er jo alltid de som er farlige sammen med barn, og derfor måtte du ringe om og om igjen. Dette er en del av Rockefellers konfliktforståelse mellom menn og kvinner, og et av fascismens viktigste verktøy i familien i Norge.

Det endelige bruddet kom med din brors død. Dine besteforeldre kom hjem til meg mitt på natten, og jeg kjørte dem ut til dere tidlig neste morgenen. Hjem til dere satt mange mennesker, også folk fra det offentlige. Til og med hun som skulle være megler når moren din og jeg skulle skiltes. Det var første gang jeg så henne. Denne offentlige meklingen var jo et del av spillet, og nå fikk hun anledning til å ta opp sin rolle.

Moren din sa at du stilte så mange spørsmål som berørte din brors død at det for henne var umulig å svare på alt, så hun lot derfor en venninne ta vare på deg, men at du ville komme hem om 2 timer. Som reaksjon på dette var det naturlig for meg, og tilby meg at du kunne bli med hjem til meg, men da ble det offentlige megleren aktivisert, og sa:

  • Han må få lov å være med på dette han også nå.

Der var formynderskapet igjen. Dette jævla formynderskapet som viste best hva som var i interessene til undermennesket.


 

Den vil jeg ikke følge opp, tenkte jeg, og sa ingenting. Gikk bare ut i bilen og kjørte hjem til meg selv mens jeg tenkte på dette megleren hadde sagt. Om og om igjen hørte jeg stemmen og ordene hennes:

  • Han måtte få lov til å bli med på dette han også nå.

En slik setning kan for mange virke troskyldig, men for meg som far og hadde måttet forholde meg til en sønn jeg kanskje ikke var far for, og stemmen til den offentlige nyfascismen, som sa at kvinner og barn måtte beskyttes mot slike som meg, var du alt annet enn troskyldig.

For meg handlet den om det velkjente samarbeidet jeg aldri kunne si nei til. Dette samarbeidet som alle høvdingene fra Benito Mussolini, Francisco Franco, Hitler, og frem til vår egen Einar Gerhardsen hadde snakket om, og som nå var satt i system i Norge. Jeg hadde jo vokst opp med Einar Gerhardsen og NRK. Stemmen til Einar Gerhardsen kom utenfra gjennom NRK og dominerte min oppvekst. Vi skal i samarbeid og fellesskap bygge opp landet igjen, hadde han sagt. Dette var noe av de første ordene jeg hørte komme utenfra og alle i min familie samlet seg foran radioapparatet og lyttet til denne varme stemmen som frelste oss med ordene samarbeid og fellesskap.

 

2

 

Det var ikke bare hjemkomsten til Einar Gerhardsen fra Tyskland og den påfølgende overtakelsen av regjeringa Nygårds-vold etter krigen som var spesielt for den nye venstre fascismen. Det spesielle var også hvordan arbeidsfolk og sjøfolk ble lovet gull og grønne skoger. Venstre fascismen gjorde nærmest et vaktskifte med høyre-fascismen etter krigen og dette skjedde i stillhet. Høyre fascismens bruk av fysisk terror var kjent og helt uakseptabelt i en etterkrigs Norge.

Derfor var det naturlig at venstre fascismen brukte psykisk terror, og det var dette som ble skapt. De paramilitære styrker forsvart og alt som lignet, til og med gutta på skauen ble fjernet i lynfart, og opp så en helt ny profesjon dagens lys på 50-tallet, -sosionomene. Det er sosionomene som i dag har rollen under venstre fascismen, men som godt etablert blir de også støttet av Høyre fascismen. I dag er dette godt etablerte strukturer i samfunnet som er bygd opp rundt selv skyld maskina.

Sosionomene blir presentert som problem løser og på mange måter og i noen mennesker hjelpeløse liv kan de kanskje fungere som det, men i hovedsak sitter de på sin offentlige kontor og skriver anklagende brev og setter folk i selvskyld.

Jeg ønsker å bruke et konkret eksempel fra mitt eget liv.

I 2008 fikk jeg en datter med en jente fra Latvia. Omtrent på samme tidspunkt ble jeg erklært krøpling, og uføretrygdet. Derfor søkte jeg om barnetillegg for både min sønn og datter. Jeg fikk dette innvilget men fordi min datter ikke hadde norsk personnummer fikk jeg for en gutt fra Ski i stedet. Jeg protesterte gjentatte ganger på dette, men like mange ganger ble jeg fortalt at dette var rett, og at jeg måtte ta det med ro. Slik gikk det frem til 2015. Da fikk jeg et brev fra NAV som forklarte meg at jeg hadde søkt om barnetillegg for min datter, men at jeg hadde fått for en gutt og at NAV vurderte å få dette tilbakebetalt. Det handlet om hele 340.000 NOK . På dette tidspunktet viste jeg hvordan den psykiske terroren i Norge arbeidet. Derfor hadde jeg tatt vare på alle bilagene jeg sendte gjennom banken til Latvia. Så da de vurderte å kreve tilbakebalt i 2015 var jeg egentlig forberedt på dette. Samtidig kunne jeg se på bevegelsene på min bankkonto at jeg aldri hadde fått disse pengene. Altså, offisielt hadde de foretatt et vedtak, uten å følge dette opp i praksis. Jeg gikk på NAV og viste bilagene fra min bak og sa at jeg hadde egentlig tatt disse pengene fra min egen lomme. Så i oktober kom det et brev fra NAV om at jeg hadde bidratt til å forsørge min datter og at de ikke aktet å kreve dette beløpet tilbakebalt. Altså, igjen. De snakker ikke et ord om at jeg ikke har fått dette beløpet. Enten prøver de bevist å bryte meg ned psykisk, eller så har de muligheten til å si at de ikke har undersøkt bevegelsene på min bankkonto, eller så er pengene utbetalt til en konto jeg ikke er eier for.

I følge STB var det i 2013, 14 817 utdannede sosionomer i Norge. Bare 90 av disse var registrert som arbeidsledige. Det vil si at de aller fleste som utdanner seg til sosionom, er i arbeid. Typiske arbeidsplasser for en sosionom er i Nav, barneverntjenesten, psykisk helsevern, på somatisk sykehus, i skolen. De jobber under disse institusjonene med forskjellige varianter av  saksbehandler, veileder, konsulent, kurator og terapeut. Men svært sjelden jobber de under tittelen sosionomer

 

sutøvere av en sosialfaglig og etisk forankret praksis

4

wertyu78uy7t6r5e4w3qwqwert6

3

ssrdtfyui90+987653422121323456utre3w

2

ewrtrytuyioip0o+åp\p+oåpiuiyutyrterwewwerty7u8u9

Brev til NAV

Fakta i sak:: 20090883 

 

Jeg var gift med mor til gutten da hun fikk han i 1998. Derfor måtte jeg betale barnebidrag for han til han ble 18 år, for så å hjelpe han nå når han er lærling. Dette står i skarp kontrast til mitt eget liv da jeg måtte begynne å arbeide 6 år gammel. Men dette er bestemt av kristenfundamentalistene, og således hellig forankret i det norske riksvåpenet beskyttet av kongen.

Etter at jeg skilte meg fra mor hans fikk jeg en datter med en jente fra Latvia i 2008. Hun var resultat av de normale kriteriene - sex og kjærlighet -, men ble ikke godtatt av kristenfundamentalistene her i landet da jeg søkte om barnetillegg for både sønn til kristenfundamentalistene og dattera som ble laget av sex og kjærlighet. I stedet fikk jeg en annen gutt som jeg ikke ville ha, og som jeg gjentatte ganger protesterte på, men til ingen nytte.

Først 7 år senere (19. februar d.å, oppdager NAV) at dette ikke er min gut, men nå påstår de at jeg har fått et beløpet på kr 311 552, for den gutten jeg ikke ville ha og som de nå vil kreve tilbakebetalt.

Jeg er ikke i posisjon til å lage vedtak NAV. Så jeg må bare forholde meg til min tilværelse. Derfor ønsker jeg å synliggjøre bevegelsene på min baktkonto nedenfor. Dette er bevegelsene for 2015, og det samme bildet gjentar seg i tidligere år men visse variasjoner.

Uføretrygd + barnetillegg for sønn til kristenfundamentalistene.

Minus Statens innkrevningssentral for

(sønn til kristenfundamentalistene)

som har norsk personnumre og gode greier.

Her beviser bevegelsene på min bankkonto at jeg tar av mine egne penger og sender til min datter i Latvia,

19/1 2015 kr22549

19/2 2015 kr22549

19/3 2015 kr 22549

18/4 2015 kr22549

13/5 2015 kr 22549

18/6 2015 kr 32693

17/7 2015 kr 22915

19/8 2015 kr 22915

17/9 2015 kr 22915

19/10 2015 kr 22915

19/11 2015 kr 22915

10/12 2015 kr27606

26/1 3390 =

24/2 3390 =

24/3 3390

24/4 3390

27/5 3701 =

23/5 3770 =

24/7 3750 =

24/8 3750 =

24/9 3750 =

26/10 3750 =

24/11 3750 =

29.12 3750 =

19159 20/1 2015 kr2036 = 17123

19159 24/2 2015 kr2019 = 17144

19159 24/3 2015 kr 2011 =17148

19159 22/4 2015 kr2008 = 17151

18849 -21/5 2015 kr 2003 = 16845

28923 -18/6 2015 kr 2028 = 26895

19165 ? 17/7 2015 kr 2048 = 17117

19165 20/8 2015 kr 2041= 17124

19165 ? 18/9 2015 kr 2041= 17124

19165 ? 23/10 2015 kr 2004 = 17161

19165 - 24/112015 kr 2016 = 17149

23856 - 21/122015 kr 2016 = 21840

 Dette har vert og er en stor belastning for meg, og jeg klarte det ikke alene, men en venn av meg oppdaget at summen på kr 311 552 ikke hadde noe underlag, og så sprakk trollet:

Dersom en omgjør disse 7 årene til måneder, får en tallet 84. Tar en denne summen på kr 311552 : 84 = 3708. Noe lignende fikke sønn til kristenfundamentalistene siste halvdelen av 2015, men selv han fikk ikke dette beløpet i snitt. For meg blir det vanskelig å forstå at dette er en regnefeil.

Min venn påstår at sosionomene ble utdannet på 50 og 60 - tallet for å erstatte fascismens paramilitære gjenger. Forskjellen var at det fysiske ble byttet ut til fordel for det psykisk. Så i dag kan «overgriperne» sitte på offentlige kontor rundt om i Norge og sende ut brev med anklager og trusler, og alle brukere blir fanger. I min situasjon snakker vi om små marginer før jeg har blitt min egen bøddel.

Beløpet på 311.552 som NAV krever tilbakebetalt har aldri eksistert.

MVH

Tore H K Hanssen

Hele livet..

Allerede første dagen jeg åpnet døren inn til rommet, så jeg svære karer - minnet om spøkelser - beveget seg rundt i lokalet. Skitten i klærne, på hendene, i ansiktene og lokalets vinduer var umulig å se gjennom. Støv dekket også lappene i taket og dempet belysningen. Jeg ble stående der jeg sto, vettskremt.

En eller annen kom bort til meg, smilte forståelsefullt og spurte om jeg var den nye mannen som skulle begynne i dag.

Hans vennlig smil gjorde meg modig og vi hilse på hverandre. Han førte meg videre, fant kjeldress, hjelm og sko. Til slutt viste han meg døra til formanns-kontoret og til styringsretten som innledet samarbeidet.

 

San quentin, you`ve

been livin`hell to me

You`ve histed me since

nineteen sixty three

 

I`ve seen `em come and

go and I`ve seen `em die

And long ago I stopped

askin` why

 

Samarbeidet, eller maskerade? Det handler om at den enkelte skal bli en slave av ordrer og regler. Derfor har styringsretten 8 punkter han må krysse av i det første møtet.

  • Vær oppriktig interessert

  • Få den nye til å føle seg viktig

  • Smil

  • Bruk en persons navn.

  • Oppforde den nye til å snakke om seg selv.

  • La samtalen kretse omkring den andres interesser.

  • Husk du spiller samme rolle som en hypnotisør og den som som har styringsretten, er du.

     

Neste skritt er å renske ut alle følelser og alt som ligger i den enkeltes natur. Deretter skal du aldri snakke om at den enkelt skal forholde seg til ordrer og regler, men bruke pisken;  - slik gjør vi det her.

 

San quentin, I hate

every inch of you

You cut me and you

scar me thru an`thru

 

And I`ll walk out a wiser

weaker man,

Mis/Mister «sosionom»

you can`t understand

 

 

I 36 år forholdt jeg meg til masken og følte meg mer og mer som en krøpling. Og da jeg endelig ble erklært krøpling ble jeg tatt hånd om av en helt ny profesjon som så våre begrensninger, behov og skulle være problemløsere. Etter først å ha gjort oss til objekt skulle vi samarbeide med dem også. De verken slo eller drepte slik paramilitære gjenger bruker, men puttet anklager i alle kommunikasjon og sa de gjorde alt i våre interesse, og stemple det faglig vurderinger.  

I virkeligheten var jeg fengslet av anklager jeg ikke hadde mulighet til å forstå en døyt av, og jeg kunne ikke rømme, for selv smilet til mannen jeg møtte den første dagen hadde skiftet karakter og blitt til noen som smilte av meg.

 

San quentin, what good do

you think you do?

Do you think I`ll be different

when you`re through?

 

You bent my heart and

mind and you may my soul,

Your stone walls turn my

blood a little cold

 

Helt alene i en verden full av velferds mennesker ønsket jeg å dø, men av en eller annen grund hadde de misslyktes med å gjøre meg til min egen bøddel.

 

San Quentin, may you

rot and burn in hell

May your walls fall and

may I live to tell

 

May all the world

forget you ever stood

And may all the world

regret you did no good

 

San Quentin, I

hate every inch of you

Møtet i Toledo city

Etter den siste pausen forlot jeg diskoteket. Måtte finne et sted å sove og hadde ikke gått mer enn 100 meter, før jeg oppdaget det norske flagget. Flagget fungerte mest som en magnet på et fremmed sted som dette. Så uten tanke på hvor, eller hvorfor, tok jeg av til venstre og beveget meg gjenom den smale passasjen av betongblokker i reing flagget.

Musikken fra diskoteket i Toledo city hadde startet opp igjen, og det norske flagget viste seg å være malt på en betongvegg og ut fra betongveggen gikk et svart smijern gjerde som dannet en firkant og inneholdt en enslig betongklosse. Når jeg så meg rundt kunne jeg se flere slike betongklosser stablet oppe på hverandre og i enden av klossene var det et navnskilt, og så forsto jeg det. Jeg befant meg på kirkegården i Toledo city.

Graven rett foran meg inneholdt sikkert en av oss, og kanskje hadde han kommet hit av samme grund som meg?

Egentelig hadde jeg ikke tenkt på livet hjem den tiden jeg hadde oppholdt meg her, men nå kom det helt fra starten. Den spontane leken, gleden som barn hjemme i Norge, men som bråstanset med naboguttens utdannelse og den påfølgende naive stoltheten til hele hans familie. Det var som denne kunnskapen hadde gjort dem større enn alle oss andre til sammen, og da vi ble så gammle at vi skulle begynne å arbeide, hadde de en selvfølgelig rett til å bruke oss, som igjen betydde at vi andre måtte forholde oss til deres ordrer og regler. Når dette livet omformet oss til krøplinger, og vi måtte over på uføretrygd, kom de offentlige trusselbrevene og det skjedde noe merkelig med oss. Noe uforståelig.

På dette tidspunktet var smerten i naken helt uutholdelig og jeg bestemte meg for å reise til ASIA før en ny vinter med snø og kulde kom og nå sto jeg altså her foran graven til en av oss og oppdaget at jeg kanskje ikke var alene, og at jeg ikke hadde følt meg anklaget etter at jeg forlot gamlelandet. Heller ikke hadde jeg denne følelsen av å være plassert i fengsel, og jeg sov bedre om nettene. Og best av alt, Jeg kunne forholde meg til mennesker som ikke anklaget meg. Var det dette som en gang hadde ført denne mannen hit også?

Musikken fra diskoteket hadde stanset igjen, og jeg hørte lyder av mennesker i nærheten. Lyden fra menneskene tiltrakk seg min interesse og jeg hadde ikke tatt mange skrittene før en restaurant dukket opp mellom gravene. De drakk Read Hose og spiste pizza, og jeg spurte om de viste av et trygt sted jeg kunne sove.

En ung jente kom bort til meg, tok min handa og førte meg inn mellom gravene og sa med lav stemme at jeg skulle få sove gratis på bestemorens grav, men at jeg måtte kjøpe et lys og tenne på graven. Det kostet 2 peso og når jeg ga henne 2 peso smile hun fornøyd.

Jeg ble lieggende på bestemorens grav å lytte til gjesten på kirkegårdens retursang som helt sikkert hadde kommet hjem fra diskoteket. Etter hvert hørte jeg stemmer komme nærmere.

  • Respect me, sa en kvinnestemme i nærheten hvor jeg lå.

I neste øyeblikk høre jeg helt tydelig fornøyde stønn fra dem begge, og det måtte være rett under der jeg lå.

  • Respekt me, hadde denne kvinnestemmen sagt

  • Hva slags kvinnesyn har du, hadde en kvinne hjemme i Norge spurt meg om en gang, og det hadde vært noe av den samme anklagende i stemmen hennes som sosionomene brukte i de offentlige brevene sine.

Jeg ble liggende å tenke på jentas krav om respekt, og alle anklagene hjemme i Norge. Det var sikkert en slik anklager som hadde tuklet med trygden min så jeg måtte sove ute i natt også. Hvorfor var retten til å bli respektert i et velferdsamfund som Norge, så vanskelig for oss uten kunskap?

Boikott valget i 2017?

Stemmeretten har utspilt sin rolle! De tradisjonelle embetsmenn var offiserer og prester på 1800-tallet. De var MAKTA og kunne ikke avskjediges uten dom.
Så fikk vi alminnelig stemmerett. Alle kunne stemme og alle kunne bli valgt. Det var demokratiets storhetstid, men så kom lobbyistene og selv om det å avgi stemme var viktig for mange, forandret innholdet seg, - langsomt. Den som stemte mistet gradvis makt til lobbyistene som ikke ville ha vanlig mennesker innvalget på stortinget. Dersom du i dag stemmer må du også slutte opp om de vedtakene som blir gjort. Dette er mange ganger vedtak som strider mot alt du står for som menneske, og mange avgjørelser tatt på stortinget kan gi deg store problemer i livet. Derfor boikott valget i 2017.

Hvorfor utviklet AP og SV seg til å bli ny-fascistiske politiske partier?

 

Samarbeidstaken stammer jo fra Mussolini som også var sosialist i sin ungdom, men som ideologisk så på samarbeid som det avgjørende for å utviske klasseskillet. Og det var bare en mulig måte å utviske dette på. Terrorisere de som nektet og slik ble dette samarbeidet til et overgrep.
Mens Mussolini brukte fysisk vold, bruker dagens ny-fascister psykisk vold.
Det virker som om det foregikk et veggspill mellom AP og SV. En hel yrkesgruppe ble utdannet for å drive denne undertrykkelsen, -sosionomene. I 70, 80, 90 og inn i dette århundrene kjørte SV hardt på å få vedtatt lover, mens sosionomene puget formålsparagrafene. I dag sender de offentlige brev til oss med anklager. Slik lever vi i psykiske fengsler. Vi klarer ikke å tenke på noe annet enn disse anklagene. Ingen ser at vi blir pisket. Ingen hører en lyd av smertene, og ingen trenger å bli stilt til ansvar for de menneskelige lidelsene.

Reformen

Nye beregningene fra Skattedirektoratet viser at langt flere enn det som var «meningen» taper på reformen som tredde i kraft fra 1. januar 2016. Det er Dagsavisen som skriver dette:

  • 49.462 uføre vil få inntil 2.000 kroner mindre i året etter skatt.

  • 18.932 uføre får en inntektsnedgang på mellom 2.000 og 3.999 kroner.

  • 14.468 uføre får en inntektsnedgang på mellom 4.000 og 5.999 kroner.

  • «I underkant av 30.000 personer» vil tape mer enn 6.000 kroner, men det vil delvis bli kompensert for ved en overgangsordning som løper fram til 2018.

  • 14.345 uføre som ikke omfattes av denne ordningen, vil tape fra 6.000 til mer enn 24.000 kroner hv

Tidligere har Nav anslått at to av ti uføre, om lag 62.000 av de 310.000 uførepensjonistene her til lands, ville få en inntektsreduksjon på grunn av reformen.

Anklaget til taushet.

Den evige konflikten mellom Høyresiden og Venstresiden gjør det nesten umulig å avsløre hvordan de sammen og hver for seg undertrykker arbeiderklassen og de fattige her i landet. Derfor må vi sette søkelyset på de redskapene de har skapt, for å undertrykke oss. Etter et langt yrkesliv vet jeg hvordan denne undertrykkelsen funger rundt om på arbeidsplassene i Norge. Du blir holdt nede gjennom styringsretten som henviser deg til ordrer, regler og som tar fra deg alt av handlingsfrihet og gjør de fleste tause. Det er f.eks håpeløst å avslører at du lever i en slik undertrykkelse nå alle sammen snakker om samarbeid rundt deg. Ingen sier sannheten om at dette samarbeidet i virkeligheten er et effektiv undertrykkesesredskap med lange tradisjoner i Norge.

 

Derfor snakker samtlige politiske parti på venstresiden om arbeiderklassen før. De harde 30-åra da du slet og da konfrontasjonene mellom arbeid og kapital hadde et mer fysisk preg. De snakker aldri om denne psykiske undertrykkelsen i dag, for i dag heter alt sammen samarbeid og fellesskap og hvem skulle tro at det er nettopp dette som er baugen?

 

 

Men det stanser ikke der. Når du ender opp som krøpling i yrkeslivet, er det sosionomene som overtar. Sosionomene fungerer på samme måten som det de kalte Stalin prosessen i Øst Europa. De anklager deg, men de trenger ikke å sette deg i fengsel, eller torturere deg. Anklagene holder deg både fanget og torturerer deg hver dag. Du kan til og med bli din egen bøddel av disse anklagene. Ja, hvor mange er det ikke som tar sitt eget liv her i Norge?

 


Samtlige politiske parti på venstresiden og høyresiden deltar i denne undertrykkelsen, men de kaller det samarbeid

Brevet til Clara

Kjære Clara.

Takk for dit brev Clara, men før vi forsetter dette forholdet ønsker jeg at du skal vite noe om meg. Jeg er kanskje ikke er den mannen du tror. Jeg er faktisk en kriminell.  Og ikke en hvem som helst kriminell, men en  voldtektsforbryter.

Det begynte med at jeg plukket opp jenter fra gata, på bussen, fra supermarkedet, tok de med hjem og knullet dem hardt. Senere utviklet dette seg til digre orgier, men alt har sin forklaring, skal jeg si deg. 

I tiden før jeg var 6 år kan jeg huske at jeg fikk en veldig spontan glede av å leke. Dette ble det raskt slutt på etter at jeg begynte å arbeide. En slik spontan glede var det rett og slett ikke plass for på arbeidsplassen. I den første tiden savnet jeg denne gleden, men etter hvert som jeg fikk mer avstand til det hele, forsto jeg raskt at jeg ikke kunne ta med meg gleden inn i den nye verden, og den forsvant.

Siden har jeg ikke tenkt så mye over det. Ikke før jeg ved en tilfeldighet overhørte en samtale mellom 2 gutter som snakket om at de hadde knullet en jente på byen en kveld. Etter dette begynte jeg å svette i hendene og å skjelve i hele kroppen, skal jeg si deg. Jeg var rett og slett i ferd med å bli en annen mann igjen. 

Og det var da jeg begynte å plukke opp disse jentene. Mange av dem hadde jeg ikke øyekontakt med, men tok de bare med hjem og knullet dem. Alt skjedde uten deres viten og vilje, og langsomt forsto jeg at jeg hadde blitt en kriminell.

Anklagene lot ikke vente på seg. Jeg kunne våknet mitt på natten og akkurat i det jeg kom til bevissthet befant jeg meg i en rettssal og hørte dommeren skrike til meg:

  • Er tiltalte skyldig?

  • Nei, sa jeg.

  • Nei?

  • Ja, jeg mener Nei. Jeg er ikke skyldig, og jeg er ikke den mannen du tror. Jeg er en gutt som har mistet den spontane gleden, for jeg måtte arbeide og da jeg overhørte en samtale mellom to gutter som hadde knullet en jente en lørdagskveld begynte jeg å svette i hendene og skjelve over hele kroppen, og.....

  • Slutt med det tullet, sa dommeren. Du er skyldig i voldtekt og blir straffet med 5 års fengsel.

Slik forsatte det. Hver eneste natt ble jeg anklaget og tiltalt, helt til du begynte å sende dine naken bildene Clara, og nå handler alt om deg. Selvfølgelig tillater jeg meg å onanere etter alle de deilige bildene du sender meg, for vi kan jo ikke møtes, og siste gang dommeren skrek til meg mitt på natta, ble jeg fly forbandet, og sa:

        - Det er ur-mann i meg. Hvor lenge skal du og Rockefellers feminister undertrykke ur-mann i meg?

Arbeidslivet etter krigen....

For en arbeidstaker har virkeligheten forandret seg, på i hovedsak 3 forskjellige måter siden krigen. 1.) Arbeiderens forhold til produksjon. 2.) Arbeiderens forhold til bedriftens styringsrett 3.) Arbeiderens forhold til det offentlige.

 

  1. Rett etter krigen hadde de fleste arbeidere en faglig rolle og arbeidet ga dem noe. Da bedriftene ble rasjonalisert og det meste ble prefabrikkert, automatisert, forsvant dette og arbeideren fikk en rolle mer som en robot. Det samme skjedde i primærnæringen der mange arbeidsplasser forsvant og forsvinner å forsvinne.

  2. Dette forandret en arbeiders forhold til styringsretten i bedriften, til ledelsen og han får en helt ny rolle, solidariteten forsvant og han har ikke lenger noe å meddele på egen vegne.

  3. Allerede på 70-tallet hadde myndighetene ? av en eller annen grund forstått denne utviklingen, og uten debatt begynte de å utdanne sosionomer. Mange av disse sosionomene er i dag spredt utover hele landet. Der sitter de og putter anklager i alle offentlige brev. På mange måter fungerer sosionomene som både formyndere og de som stiller med de totalitære sannheten som det er umulig å stille spørsmål ved.

Forandringene av en arbeiders liv under styringsretten er egentlig stor, men det romantiske bilde av rallaren, håndverkeren lever på samme måte som bildet av den lykkelige hora. I virkeligheten selger de kroppen sin alle. Samtidig har ikke arbeideren lenger den politiske beskyttelsen. Venstresiden som var arbeidernes beskyttelse etter krigen, er i dag for feminister og ofte styrt av helt andre interesser som ofte kommer i et motsetningsforhold. Derfor hører en mye om den gamle tiden i 1. mai taler. Ikke om hvorfor unge blir blir krøplinger som havner på NAV og blir NAVere.

Når vi ser denne hensynsløsheten med tidsbegrenset dagpenger i dag, blir det en sjokk melding for dem dette gjelder, og så får de andre forholde seg til sine glansbilder.

   Solidaritet i krig..

Når vi snakker om solidaritet handler det vanligvis om folk som hjelper hverandre.  EN slik solidaritet har vert vanlig bland de undertrykte. De hjelper hverandre mot undertrykkeren, men vi finner situasjoner -som nå- der undertrykkeren hjelper hverandre mot de undertrykte.

For det er neppe solidaritet slik vi kjenner det her i landet som får EU til å bruke dette begrepet nå. Først støtter de USA og Israels fascisme. River ned land som Irak, Afghanistan, Libya og Syria, og når dette skaper flyktninger som rømmer over livsfarlige strekninger så skal de være snille og hjelpe dem. Det virker litt merkelig, og venstresida mener det er en solidaritet å hjelpe dem, men de virker litt rart når Lysbakken riser sørover og står å gråter. Han var selv med på massakren i Libya. Hvor får han tårene fra?

Politikerne bruker flyktningen slik de bruker alle andre mennesker i et råttent spill, for å fremstå som ansvarlig, troverdig og de som har MAKTA på sin side.  

De som betegner seg som ansvarlige i EU sier at Øst europiske land må motta flyktinger, for viss ikke er de usolidarisk, og når Slovakia vil kun ha kristne og ikke muslimer, sier Torbjørn at da er de diskriminerende. På denne måten ser vi hvordan flyktningen hele tiden blir brukt om og om igjen, og når de har skapt disse konfliktene, er det de moderate som hele tiden vinner, for de forteller at de andre bare er UMULIGE.

gammel gris..

... eller   

jeg har blitt en gammel mann, men den unge gutten i meg har overlevd. Denne gutten er jeg stolt av. Han  lekte som andre gutter før han var 18 år, opplevde den spontane gleden av  sammspillet og det å være menneske, - eller mann. Det samme opplevelsen hadde han med jenter. Kanskje den leken, eller den savnet han hsuker best. Ikke kun den spontane gleden, men entusiasmen, kjærligheten og jeg forstår ikke hvor alle kreftene kom fra, men slik var det for jeg opplevde det. Så jeg på en jente jeg likte, eller ville elske og jeg ble beruset i hele kroppen av henne.                 

Da jeg begyndte å arebide var det som om jeg hadde slått av en bryter. Jeg måtte forholde meg til ordrer og regler. I 50 år arbeidet jeg etter andres ordrer og regler, og det var umulig å slå på denne bryteren igjen.

Jeg hadde nesten glemt allt sammen en dag jeg satt på en bar og koste meg med en øl. EN hore kom bort til bordet hvor jeg satt og ville selge kroppen sin. Jeg kunne ikke bare avslå, be henne ryke å reise:
-  Du er faen så pen sa jeg,
Hun så på meg med et vennelig ansikt og sugende øyner, og sa:
- Det er mange som sier det,....., men det gir meg ikke noe.
- Jeg forstår hva du mener,  sa jeg, og tenkte på mine 50 år under andres ordrer og regler.
Nå ønsker jeg å finne tilbake til den gutten jeg en gang var. Derfor skriver jeg til deg som enda har denne gløden i ansiktet. Jeg vil gjerne leke med deg. Leke med dine bryster, kysse din fitte og ikke glemme den gangen også jeg var ung.

Demokrati?

Det er umulig å dokumenter noe som helst når papene forholder seg til offentlighetsloven og interne sanheter som aldri ser dagens lys. Det eneste vi kan forholde oss til, er hvordan vi opplever tilværelsen, og jeg spør meg mange ganger.
Var det
Rockefeller som bakket opp Gro Harlem Brundtland, eller skedde det etter at emissærene stengte dørene til bedehusene? Eller var det et resultat av begge?
Jeg husker kvinnebevegelsen på 70-tallet. Kvinnefronten arbeidet for lik lønn for likt arbeid, men da fruene kom på banen og kalte seg feminister sa ingen av dem at de kom fra Rockefeller, men snakket stolt om Simone de Beauvoir.
Og da emissær-ene slutet å frelse alle, låste døra til bedehus-ene, vendte de seg til venstresiden og snakket fint om solidaritet.
Senere forsvann solidariteten og arbeidarklassen ble undermennesket som trengte formyndere. Alt dette skjedde fort og uten at noen snakket om det, diskuterte det ikke og pampene i LO hadde egentelig ikke rgistert det en gang. Ingen så seg kjent med å tenke på slikt.

Fra nå handlet det om å redde miljøet. Hvordan skal det gå med klimautslippene, sa de. Så begyndte klimauslippene å handle om penger. De måtte bevilge stadig mer penger, men hvor ble det av pengene de bevilget?

Slik forsetter verden. Det blir stadig større distanse mellom dem og oss. Og i 2017 skal de kanskje begynne å dokumentere, mens vi med vår tilværelse blir tilskuere. Er dette demokrti?

Sak 0004279

Mottok med sjokk og vantro et brev om underholdningsbidrag etter at barnet er fylt 18 år i dag. Slik jeg forstår, får jeg beskjed om å betale kr 3830 til en påstått sønn for juni .d.å og det snakkes om mer om han har fått lærlingeplass?
En ting er det at dette ikke er min sønn, har aldri vert det og kommer heller ikke til å bli det. Riktig nok var jeg gift med moren hans, men hun ble gravid etter en tur i Polen. Jeg har brukt 4 år av mitt liv på å distansere meg fra det offentlige overgrepet, etter at jeg ble kjente meg skyldig i farskapet, og nå har det offentlige startet den psykiske tortur marskinna igjen. Selvskyldiggjøringsmaskinna, eller er det en forventning om at jeg skal bli min egen bøddel? At jeg skal kutte strupen? Jeg vet ikke, men jeg vet er at vi som må forholde oss til ordrer og regler har ikke noe å bidra med på egen vegne lenger. Vi er idioterklært og fratatt alle muligheter til å skape vårt eget liv, etter vår egen forståelse. Dette er vanskelig å leve med, nesten umulig. Hvor lenge klarer jeg å forsette?

Skal vi akseptere virkeligheten passivt?

Den passive aksepten finner vi i det meste. Den kan være vanskelig å få øye på, nesten umulig og selv oppdaget jeg det i en alder av 40 år.

Vi satt i forhandlinger med bedriftsledelsen. Den gule hovedavtalen lå på bordet mellom oss og vi hadde kommet så langt at vi måtte få en avgjørelse, og plutselig forsto jeg noe jeg aldri hadde forstått før, men som skulle få meg til å tenke på en helt annen måte.

Jeg ba om 5 minutter for å konferere med resten av styre, men i stedet for å konferere gikk jeg inn på toalettet og satte meg, og bildet både før og nå ble klarere. 

Klubbmøtene, forventningene, resultatene og den passive aksepten.

Det hadde alltid dreid seg om å få en passiv tilslutning fra de organiserte medlemmene. Et JA, slik som vi trengte nå, for sjefen ville ikke akseptere noe annet enn et JA, og det vi kalte samarbeid fortonet seg plutselig som noe helt annet. I virkeligheten var det et overgrep, og jeg husket alle klubbmøtene jeg hadde vert på helt siden det ble interessant.

På første benk satt de som stilte spørsmål, eller helt bakerst. Det som jeg alltid hadde forstått som kritiske spørsmål, ble til deres drømmer om hvordan det burde være. Dette var drømmer som ikke ville komme videre enn dette å bli nevnt fra første benk, eller helt bakerst. Slike drømmer inneholdt også en stolthet jeg ikke hadde sett før. EN naiv stolthet, og gjerne en kritikk av ledelsen som en kunne le av etterpå at en endelig hadde fått sagt det på klubbmøtet.            

En gang var det en sjel som sto frem og kritiserte forholdene på vaskerom. Han reiste seg, nervøs og sa at det var alt for dårlig og for lite til så mange mann.. Lenger kom han ikke før klubbformann brøt inn og sa:

-Vi skal være glad for at det er talefrihet i Norge Ole, men du må ikke overdrive.

Deretter forsatte han til neste punkt på saklista, og slik ble det til at det for det meste var klubbformann som snakket på klubbmøtene.

Det som ikke hadde vert tydelig før, ble det nå. Klubbmøtene handlet egentlig om å godta. Situasjon kunne ikke forandre seg, og vi i klubben var de som fikk de andre medlemmene som satt der passive og forventningsfulle til å si; -JA. Når møtet var over var deres drøm om noe mer inntekt knust. De hadde tillit til oss.  Vi hadde forhandlet frem en avtale som var i deres interesse, men som de passivt ikke hadde andre muligheter til enn å si JA. Klubbmøtet var stedet hvor drømmene om hvordan du ønsket at virkeligheten skulle være ble knust, for kun et JA var i deres interesse.

 Jeg riste meg fra toalettet og gikk inn til de andre. De hadde diskutert. De så på meg med, tomme ansikter, og jeg sa: 

Det er vel bare å godta tilbudet...

De nikket.

  

Hvem bruker Høyre og Venstresiden?

Noen påstår at velferds-barna startet å bruke Høyre og Venstresiden med Gro Harlem Brundtland. Hun giftet seg med en Høyremann nemlig, men forsatte å være i AP som var venstresiden. Andre mener det startet allerede med Einar Gerhardsen.

 

Uansett handler dette om å skaffe seg nyttige idioter som kan brukes til oppslutning om seg selv. Det er valg til neste år og Velferds-barna kjenner de interne sannhetene. Derfor vet de, mer enn andre, at ved å gjøre kampen mellom høyre og venstresiden så realistisk som mulig vil de fleste tro at..., ja slik er det.

Velferds-barna deltar sjelden i selve kamphandlingene, men er premissleverandører og kan raskt endre fokus ved å tilføre de eksterne sannhetene rike på nødvendigheter, for så å få de presentert i NRK, TV2, VG og Klassekampen. Slik holder de stø kurs, for noe er og må være konstant. USA og Hillary Clinton må alltid presenteres som noe bedre enn Russland og Putin, og med slike og slike og slike og slike og slike fortellinger blir vi alle et folk som må godta å bli manipulert. 

 

Det er allikevel når nødvendigheten av å opprettholde det gammel virkelighetsbildet i svart og hvit, bruken av Høyre og Venstresiden kommer til sin rett.

Venstresidens sympati med de undertrykte er velkjent. Velferds-barna vet det og brukte disse følelsene for alt de er verdt. Derfor ble det mulig å destabilisere  Afrika, for så å sende en flokk flyktninger gjennom Europa og blande de opp med terrorister.

Det startet kanskje da AP og SV ble fortalt at Gadafi var en tulling og at han måtte dø. De massakrerte 80.000 mennesker i Libya for å drepe han, men er det noen som beskylder de for å ha utløst flyktningestrømmen som veltet inn over Europa?  Ingen stilte spørsmål om dette kunne være terrorister blant flyktningene heller. 


For Høyresiden handler det om de rike med selvrespekt, som krever av sine tjenere at de ikke skal ha noen personlige grenser.  Selv når de ligger der som krøplinger etter bruk, er de bare blitt mindre verdt.

Så det var neppe fordi Hagen har dårlig rygg Erna satte igang å sy puter under ræva hans så fort hun ble statsminister, for de som blir krøplinger under Hagens styringsrett, gir hun jamt faen i. 

FrP vet hvordan de skal bruke falsk flagg og gjør det. Det virker som om denne flaggingen tiltrekker seg to typer mennesker. De som nekter å godta at det er slutt på den frie kapitalismen og de som snakker sjefen etter kjeften.

 

Og når du inntar din plass på Venstre eller Høyre side, misser du bilde av klovnen i deg som burde ha vert der og stilt det nødvendige spørsmålet;  - Er det dette som er demokratiet?

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits